IMM

Etter et par år i utlandet vender Accidents Never Happen hjem og håper på å overbevise publikummet her til lands hvordan virkelig rock med dyster undertone skal spilles. Det klarer de delvis med denne selvtitulerte andreskiva.

For bandet har fått til en klinkende klar og herlig produksjon, men låtmateriale blir på mange måter ganske likt og ensformig helhetlig. Det er likevel en del partier som jeg liker, og spesielt bandets fokus på gitarspillet gjør at jeg liker nettopp den biten veldig godt. Vokalisten har en stemme som passer musikken godt, og kan kanskje minne litt om stemmen til Skip i Dead Kennedys uten å dra det for langt inn i punkverdenen.  

Med et internasjonalt sound i bagasjen bør vel dette gå bra? Det er vel bra for da kan de nå ut til andre steder enn by og bygd i Norge? Jo, forsåvidt er det det, men jeg skulle ønske bandet hadde litt mer krutt å komme med. Ikke det at jeg tror de ikke har det, men jeg tror nok det vil vise seg at bandet har mer krutt på scena enn det man får servert på denne cd-platen. Helhetlig blir det ikke helt min kopp med te denne gangen, men jeg skal gi dem et par sjanser ved neste korsvei, så får vi se hva de har i bagasjen da. Jeg hører at de har peiling på hva de driver med.


1.That Style You Like Is Going To Come Back As Gum
2.Wendi's Friday
3.It Made Sense Yesterday
4.Jesus Dean
5.Rebel (From the Waist Down)
6.The Truth Should Be Sexy
7.Kings, Queens and Shadows
8.Style Revisited
9.Pretty Face, Ugly Mess