![]()
| Plateselskap | Utgivelsesår | Anmelder: | Poeng: | Myspace? |
| EMI | 2009 | Tuva V. Odden | 4/10 | http://www.myspace.com/intairnet |
AIR består av franske Jean-Benoît Dunckel og Nicolas Godin, og ’Love 2’ er deres sjette album. Det består av en god blanding med psykedelisk rock, electronisk pop med litt syre og lounge. Veldig lange og melodiøse sanger. De eksperimenterer med blokkfløyte, synthesizer, piano, saksofon, elektrisk gitar og keyboard, forskjellige trommeinstrumenter og døse vokaler. Tekstene er ganske tåpelige, men de blandes inn i alle tonene. Det er veldig lag på lag med instrumenter og førsteinntrykket blir litt rotete. Du hører raskt gjennom det hele. Men samtidig vil du høre det igjen.
Platen begynner bra med ’Do The Joy’. Vi blir tatt med inn i musikken og får en følelse av at vi er utenfor galaksen. Det er akkurat som om vi hopper sakte opp og ned i en vektløs sfære. Den robotaktige stemmen som snakker og hviskingen med lett nynning gjør dette til en bra åpningslåt.
Låt nummer to begynner med en humming av ’Love, Love, Love’. Helt greit, men det blir litt irriterende i lengden. Det løfter ikke sangen med all klikkingen, og den videre oppbyggingen av sangen blir litt over for mye av det gode, før synthen tar av. Blir merkelig lettet når sangen er over.
So Light Is Her Footfall er kanskje en av de bedre låtene på platen. Men her trekker også teksten ned. Det er bare gjentakelser. Men det funker med gitaren i bakgrunnen. Litt preget av soul og slutten blir myk som skyer.
Be A Bee er og en oppløftende låt på platen. Bassgitaren i bakgrunn utgjør en bra rytme og når den elektriske gitaren kommer oppå, blir det en litt western følelse av det hele. Med koring og synthen blir det western møter space. Og her passer faktisk teksten selv om den sier ’I’d like to be be a bee’. Og den myke koringen og nedtrappingen av hele låten på slutten gjør at jeg vil høre den igjen og igjen.
I sangen ’Missing The Light Of The Day’ får vi høre en laidback vokal og en synth med en bakgrunns beat som kan minne om Take On Me fra vår egen supergruppe a-ha. Den fortsetter ut i tonene til en litt overpompøs meoldi, men helheten går sammen på et vis.
I sang seks blir det en stemning som man kan ha levende lys og middag med kjæresten. For så å gå ut i en gitarsolo som er mer galaktisk enn bra. Når den fader ut har jeg fått nok. Og når sangen ’Sing Sang Sung’ kommer på med et mer asiatisk preg over seg med den nasale vokalen og ordspillet, begynner det å bli litt tåpelig. Men samtidig vil jeg høre mer. Det er den lette følelsen og som gjør meg mer interessert. Lett å like, men og lett å hate. Dette er for meg bakgrunnsmusikk, og det fungerer godt. Jeg blir rolig og avslappet, men og litt plaget av hvor uendelig lange noen av sangene er. Det kan bli litt kjedelig i lengden.
AIR har helt klart laget en plate med mye å by på. En absolutt anbefaling om du vil ha noe å humre til, slappe av med eller varme lett opp til før en kveld med mye støy. Du lander godt i sofaen med denne.
1.Do The Joy
2.Love
3.So Light Is Her Footfall
4.Be A Bee
5.Missing The Light Of The Day
6.Tropical Disease
7.Heaven’s Light
8.Night Hunter
9.Sing Sang Sung
10.Eat My Beat
11.You Can Tell It To Everybody
12.African Velvet