IMM

Nå er det en stund siden jeg satte meg ned for å høre på noe black metal. Tilfeldighetenen ville det dit hen at det første bandet som jeg kom over igjen fra sjangeren ble tyske Anael, og plata From Arcane Fires. (Ja, denne hørte jeg på før Nordafrost)

Og jeg skal ikke nekte for at jeg var skeptisk til å begynne med. Albumet inneholder 7 spor, hvor ingen er under fem minutter og flere opp i mot ti. For meg lover ikke dette akkuratt godt, da det setter veldig store krav til musikken. Band som har et progressivt driv og massevis av forskjellige elementer i musikken kan få det til ganske greit, men repeterende black metal i såpass lange spor, vel, det ekke noe jeg forbinder med bursdag eller julaften.

Det de i allefall har fått med seg er at blackmetal nok høres best ut under litt skitne forhold, produksjonen her er langt i fra den typen man ville forvente på nyere releaser, men fremdeles et par hakk klarere enn den første bølgen med black metal. Jeg vil være så frekk å si det samme om låtutvalget også. Den variasjonen som trengs for å lage såpass lange låter gode, har Anael for det meste på plass. Spesielt skinner det igjen på «Song Of The Moth», som har et herlig gitarparti i siste halvdel. Det slår inn som et enslig gitar segment, som bygges opp av synth, bass og trommer, for å skape det øyeblikket som gjør at sangen virkelig er verdt å høre på. Riktig nok kan Anael virke en smule kjedelig noen ganger i løpet av plata, men total inntrykket er i allefall godt.

Lengden på noen av låtene kan være avskrekkende, allikevel vil jeg si de er verdt å høre igjennom en gang. Med en såpass variert stil kan det godt tenkes du finner noe du liker.



1. Devil's Tongues
2. She is ever a Moon
3. Down Winding Stairs
4. Blood & Honey
5. Song of the Moth
6. All Souls' Night
7. Mûspilli