IMM

Etter første spor tenkte jeg at dette her nok var noe standard melodiøs black metal, men der tok jeg sannelig feil. De 5 spora på denne skiva er så varierte at de kunne vært fra fem forskjellige album. 1 og 2 er de som ligger nærmest black metal standarden, men det blir også litt feil. Det er en skarp og klar produksjon, og trommene er ikke fullt så raske og aggressive som de er ellers. Dessuten har de med en kvinnelig vokal også, og nei, hun growler ikke.

Spor nummer 3 var den store vekkeren, den er ikke mitt favorittspor, men det som overrasket meg mest. Det er en ballade faktisk, med bare kvinnelige vokal akkompagnert av både akustiske og el gitarer, og da noen rolige trommerytmer i bakgrunn. Låta er på italiensk også, som en slags Italiensk rockeballade. Eller slik jeg tror de kan høres ut da.

Mitt yndlingsspor er nummer 4, en drivende gitar går konsekvent i bakgrunn i versene, og det riffet er det feteste på hele plata, helt klart! Det minner mer om heavy mtal enn om noe annet, trommene og gitarene i bakgrunn legger også inn lignende rytmer og riff, så når da growlinga slår inn er det en temmelige spesiell opplevelse. Nesten litt rock ’n roll prega faktisk. Så bytter de over til dobbeltpedaler og kvinnelige vokal. Soloen også er av typen jeg kunne satt inn i så å si hvilken som helst heavy metal sang.

Siste sporet er instrumentelt, og mer i retning black og death enn generell rock, da veldig melodiøst. Det er vel et generelt preg gjennom alle sporene: det er veldig, veldig melodiøst.
Fra ende til annen er dette ei plate som overrasket meg stort, det var ikke alt som falt i smak, men det var da i alle fall en opplevelse jeg ikke hadde ventet meg.

1. Forsaken
2. Wordless History
3. Astrada En Pesadillas
4. Disclosed
5. Glimmer