IMM

Borderline Case ga ut en EP i 2007, og denne kom i februar i år (2009). Den inneholder fem nye låter med rock'n roll, fem låter du fint kan spille på hvilken som helst fest egentlig. Dette er gladrock som lager liv på fester, og som tar av live. Musikken henger veldig på at det er utrolig fengende, og samtlige låter her har virkelig det. Men egentlig slutter det litt der også.

Ingen av låtene har noe du ikke har hørt fra før. Visst er det bra og fengende, men spesielt originalt er det nok kanskje ikke. Låtene høres ut som nymotens rock'n roll, litt som Turboneger, bare ikke fullt så agressivt. Kanskje hadde det gjort det litt bedre? Borderline Case blir litt for tamt i lengden, det skal ikke mange runder til i spillern før du er temmelig lei. Låtene blir for like, og låtene låter for likt andre rockeband. Det er så likt Turboneger at jeg heller kan, og vil, høre på dem.

Så det er altså fengende rock, god vorspiel musikk, musikk som fint kan få radiospilletid (og bør det også om de sammenlignes med alt det andre som spilles) men der slutter det også. Det er ikke originalt nok, eller agressivt nok, til at jeg får noen nye favorittlåter her i allefall. Når det er sagt vil jeg likevel trekke fram at det flere fete sologitarpartier her, og det er ei fornøyelig skive, bare ikke noe man ikke har hørt fra før.


1. Toothless Tigers
2. Big Murder Machinery
3. Forgive And Forget
4. Mass Misery
5. Shotgun Romance