![]()
| Plateselskap | Utgivelsesår | Anmelder: | Poeng: | Myspace? |
| Phantom Sound & Vision | 2008 | Roar Brattås | 6/10 | http://www.myspace.com/keithcaputo |
Det faktum at alle mennesker til enhver tid og uansett situasjon er totalt avhengig av å ha det for jævlig med seg selv; er nettopp det som gjør Caputo til et knallband. Hva er det egentlig med dyster og depressiv musikk som fenger sånn? Jo det skal jeg fortelle dere:
Det å slakte drager, voldta jomfruer eller bo i en borg langt oppi himmelen er ikke ekte; (beklager). Det å ønske en person død for å ha gjort deg vondt; er derimot veldig ekte. Å ønske mer enn alt i verden at personen man forguder skal legge merke til seg er ekte. Caputo fanger dette både med tekstene sine og musikken sin.
Det er kanskje nærliggende å trekke EMO-kortet her, men Caputos musikk, med sine Floyd-esque myke vokallinjer, rene Spocks Beard-esque produksjon og komponeringer som brått kan minne om Simon and Garfunkel eller America, får det til å føles som om denne personen faktisk står på verdens ende og titter ned. Hvor derimot de fleste sutreband gir inntrykk av at de er dumme tenåringer som sitter i kjelleren hos mamma og griner over at de allerede hadde leken som fulgte med Corn Flakesene. (Noe som for så vidt stemmer ganske godt…)
Det er selvfølgelig ikke bare fantastisk heller:
Det er to merkelige, mer eller mindre rett frem ”metal” sanger på albumet. Disse bryter ganske grovt med den stemningen som allerede er ganske godt bygget opp. Sangene er ikke dårlige i seg selv, men de minner litt om noe som kunne vært på det første Tony Hawk soundtracket. Eller enda verre; på Metallicas Reload album…
Men uansett; det er godt skrevet, godt fremført og noen ganger smeller vokalistmannen til med en real innertier. Noe som sender frysninger nedover ryggen på en anmelder med hjerte av stein. (Legen sa jeg burde spise mer fiber, men skal jeg være ærlig tror jeg ikke det er kostholdet som er problemet…)
Leter du etter noe som er godt skrevet, herlig fremført og som kanskje henter fram gamle minner om jenta du ønsker død? Da kan godt Caputo være løsningen for deg. Selvmord er uansett for mye arbeid…
- Roar Brattås (It ain’t worth the blood in your veins… I Hope you die…)
1. Crawling (A Fondness for Hometown Scars)
2. In December (Beyond Our Grasp)
3. Troubles Down (Attic Crawlspace)
4. In This Life (Wake Up and Smell the Bodies)
5. Nothing to Lose (X-Ray Illusion)
6. Sad Eyed Lady (The Pressure and Need for Release)
7. Silver Candy (Shivering Leafless & Hollowed-Out)
8. Got Monsters (I No Longer Exist)
9. Son of a Gun (Jail Face)
10. Devils Pride (Forever in Transition)
11. Bleed for Something Beautiful (Turquoise Bloodline)
12. Society's Deep Sleep (Meat Stink) [Instrumental]