IMM

Det er alltid spennende å sjekke ut en artist eller et band for første gang, og forventningene er ikke store. Cecil Otter fra Minnesota har ikke vært på min radar tidligere så jeg hadde ingen snøring på hva jeg hadde i vente.

Åpningssporet ’’The poet is rapist’’ overrasket meg svært positivt, en intro til skiva som kan kategoriseres som slampoesi, fete rim fremført over rolig behagelig gitarspill og ingen trommer. Jeg likte den veldig godt og håpet på flere låter i den retningen, men den gode stemningen varte ikke lenge før neste låt kom på. Det var ikke imponerende i det hele tatt, stemmen hans blir irriterende, minner meg om han ’’rapperen’’ fra Linkin Park. Det er for det meste brukt live instrumenter, ganske kul produksjon men jeg synes leveringen hans ødelegger både for den kule produksjonen og de skarpe tekstene hans. Det var kjedelig å høre på helt frem til ’’Travelingen Dunktank’’ med P.O.S, hvor sistenevnte ’’dreper’’ hele skiva med et vers, men headlinern selv høres faktisk ganske bra ut på dette sporet.

Albumet består av kul produksjon og tighte tekster, men det er fremføringen som svikter, men kommer jeg til å holde ørene oppe for Cecil Otter i fremtiden. Høydepunktene ’’The poet is rapist’’ og ’’Traveling Dunktank’’ bør sjekkes ut.   

1.The poet is rapist
2.1999
3.Rebel yellow
4.Sufficiently breathless
5.Box car diaries
6.Down beast
7. Le facteur
8.Match book diaries (remix)
9.Demon girl
10.Let me tell you (remix)
11.Traveling dunktank
12.Black Rose
13.Duel