IMM

Dokken har spredt om seg med melodiøs rock/metal i over to tiår nå. Likte du åttitallets musikk innen sjangeren, er sjansene store for at du liker denne her også.

Plata er lagt opp slik man forventer, de fleste sangene er sånne drivende rockelåter som sikkert slår han på konsert, og inni mellom er det par ballader. Tekstene handler mye om knuste hjerter og kjærleik generelt. For meg er ikke det noe å bange til, eller å ta av til. De er i grenseland hva du kan høre på p4, selv om de spiller noe bra der også. Til og med i flyeren som var med står det at Dokken har vært store kommersielt, og ledet der innen deres sjanger. Det skrytes også av hvordan de etter alle disse årene, oppbrudd og bytting av bandmedlemmer fremdeles er tro mot sjangeren.

Så igjen, likte du musikken fra åttitallet innen melodiøs rock/metal så er denne noe for deg. Jeg er ikke storfan av slik musikk. Den er ikke spesielt spennende, hver låt er bygd opp slik du tror den er, og ingen individuelle utøvelser er noe særlig imponerende. Live kan jeg tenke meg det nok er ganske så greit, om man står der i utvaska jeans og slitte bandskjorter, men her (inne hos meg, og ikke sammen med flere hundretalls småsvette metalhovuder) høres det bare kjedelig og oppbrukt ut.


1.Standing on the Outside
2.Give Me a Reason
3.Heart to Stone
4.Disease
5.How I Miss Your Smile
6.Oasis
7.Point of No Return
8.I Remember
9.Judgment Day
10.It Means
11.Release Me
12.This Fire