IMM

Første låt på dette albumet høres skrekkelig ut som A.C.T. Såpass likt at jeg mistenker ren og skjær etterherming. (Jada, det er et ord. Sikkert...)
Likheten forsvinner dog relativt fort, men jeg lurer faktisk litt på om det som er hakket mer originalt også er hakket verre, for ikke å nevne hakket mer anonymt.
Det som følger er nemlig godlunt prog-metal i sin reneste form, fult av soloer, riffing og lys vokal og det som ellers hører med.

Videre kan det nevnes at synthen er i meget sterk fokus, noe man lett kan skjønne ved å lese på coveret. På dets bakside står det nemlig omstending forklart hvem som spiller den første synthsoloen, den andre og den tredje og så videre. Når også godeste Richard Andersson, selve runkekongen på tangenter er med, er det vel unødvendig å si at det noen ganger blir litt i overkant mye. Det hele minner egentlig om en litt mer heavy Ayreon...  

Alt i alt er albumet helt greit å høre på, med noen skikkelige hooks her og der. Desverre er disse såpass få og langt fra hverandre at jeg ikke gidder å høre hele albumet på nytt, og da så...
Som jeg har sagt hundreogørten ganger før; skal noe være godt nok til å høres om igjen i det uendelige, må det ha noe som fenger. Dessverre hører jeg ikke noe slikt hos Expedition Delta, og det tar meg sikkert i underkant av fem minutter å finne et band som høres akkurat likt ut.

5/10 (Alt over 5 er hørbart, men alt under 9 er bortkastet tid…)

- Roar Brattås

1.Asunder Hearts
2.Fading Images
3.Self Abstract
4.Into The Halls Of Eternity
5.Flight With The Mind
6.The Awakening
7.Move On
8.Planets
9.Not Too Late
10.Reach For The Light
11.It Needs A Happy End