IMM

Denne skiva med Land Of Mordor hadde helt sikkert klart å imponere meg i 1997, men siden den gang har det kommet mye som er hundre ganger bedre enn dem. Med symfonisk heavy metal med en vokal som skal prøve å være slem faller dette for meg mellom to stoler. Skal det være death metal eller er det nesten power metal? Det likner iallfall ikke på band som har lykkes å lage en hybrid av disse to sjangrene før (eksempel. In Flames, Children of Bodom osv.).

Det som irriterer meg mest av alt på dette albumet er trommene som er altfor dårlig produsert. For det første høres det ut som programmerte miditrommer laget med standard trommelyd i Fruityloops, for det andre er lyden av basstromma som er altfor langt framme i lydbilde. Det blir for meg nesten like interessant som å høre på meg selv hakke tenner en kald vinterdag på bussholdeplassen og se en bil kjøre forbi med Aqua på full guffe. Det blir aldri bra.

Men bandet skal ha for at de tør å spille en sjanger som de helt sikkert vet selv også at ikke vil selge mer enn de stakkars få kopiene til familie og venner. Neida, det var kanskje å sette ting litt på spissen, men jeg tror faktisk ikke de vil selge så veldig mye.

Bandet utvikler seg utover plata og inkorporerer flere elementer fra andre metalsjangere. Etter hvert kommer blastbeats med miditrommer (helt sikkert!), mer growling og mye mer symfoni. Jeg kunne sikkert ha syret inn denne anmeldelsen med den symfoniske biten, men jeg lar det få bli med to setninger. Hele plata er sauset inn med lystige keyboard melodier hvor keyboardet er satt i [STRINGS]-modus. Melodiene er greie de, men når man alltid skal ha et slør av keyboard her, der og overalt, blir det for mye av det gode.

Jeg vil ikke nevne så mye om at bandet er inspirert av Ringenes Herre. Tolkien ville nok ha snudd seg i grava om han hørte dette her.