IMM

Her har vi en doom/death plate til å varme oss i vinterkulden på. Med kun 3 spor der alle sangene er i underkant av 20 minutter, kan en i hvert fall være sikker på å komme i den rette stemningen. Plata starter med sangen ”singularity” ett noe episk verk som drønner av triste toner og ned-med-gardina riffs som bør og skal spilles hardt og intenst. Jeg har sansen for skikkelig doom og når det gjøres på den rette måten som her, med mye melodi og tighte og raske mellomspill trekker jeg på smilebåndet. Jo da det kan bli noe langdrygt, men her skifter tempoet over til deathmetal titt og ofte og det blir ikke det store tonetørket.

Bandet klarer å skvise mye inn i sangene sine, og det er ikke noen deppeaffære dette her. Lange rolige gitarsoloer er også ett stort pluss, og skiva er vel så instrumental som den har med vokal. Man hører lite til keyboards, men jeg føler egentlig ikke at det mangler noe lydmessig av den grunn. På Trommefronten er det som forventet: ikke alt for stort trøkk og tempo, men slik det bør være i doommetal.

Helheten jeg sitter igjen med er ei knallskive som tørr å eksperimentere og utfordre sjangeren(e), og produksjonen virker også gjennomført god. Det dumme er nok at bandet mest trolig kommer til å få liten oppmerksomhet ettersom de synger på russisk, men det bør ikke være noe hinder for den som bryr seg om det viktigste, nemlig stemningen og instrumentspilling. Langt i fra noen kjedelig affære dette og kan trygt anbefales. Om du finner den i cdbutikken vel og merke.


1. Singularity

2. New Day Will Never Come
3. Uranus