IMM

Klokka er over 23 nå. Jeg har de siste timene sost meg gjennom personal psykologi og fått oppringing som forteller meg at jeg må betydelige tidligere opp i morgen enn hva jeg strengt talt hadde lyst til. Jeg burde hatt kvelda for lenge siden, men det er tusen ting å gjøre og tusen tanker å tenke gjennom først. Jeg er sliten, men i live. Det er uvisst hvorfor, men sjansene er store for at det er nettopp er de siste 3 minuttene på tittelsporet på Tulimyrski EP som er utslagsgivende.

Dette er en EP på en time og åtte minutter. For de som har hørt noe av Moonsorrow før så er ikke det noen overraskelse akkurat, forrige albumet inneholdt to spor på ca en halvtime hver så de kan dette med lange episke sanger. Episk black/folk metal må være den beste beskrivelsen på musikken de her fremfører. Noen vil kanskje bli litt skeptisk til at en slik drakt skal ikles Metallicas klassiske ”For Whom The Bell Tolls” , men ikke jeg. Jeg hadde positive forventninger til deres traktering av originalen, og ble ikke skuffet. Skjønt er du hardcore ’tallica fan så kan det tenkes du hører med andre type ører enn mine på den. Det er også et cover her av Merciless sin Back To North, men den har jeg ikke noe kjennskap til fra før. (De to andre sporene som ennå ikke er nevnt, Taistelu Pohjolasta og Hvergelmir, er fra tidligere album/demo)

Moonsorrow, som unektelig høres temmelig vemmelig emo ut, er absolutt ikke det. Den snerrende growlinga til vokalist Ville Sorvali er agressiv som bare f, og når resten av bandet slår inn på koring skjønner du at de mener alvor.

Men det er ikke deres beste utgivelse. Første sporet, og det tidligere nevnte tittelsporet, er det sterkeste, og hadde lett slått de andres samlede innsats i håndbak. Jeg får lyst til å lære finsk, for å forstå hva det fortelles om. I hodet mitt har jeg en lang episk viking historie, om et bombastisk slag med jernkledde menn som svinger sverdet. Men kanskje handler det bare om en spesielt kald finsk desemberdag med snøstorm på, hvor småkongen gjorde den tabba å pisse i motvind for å skjegget fult av frossent urin. Hvem vet? (Andre enn finnene).

Tulimyrski er en knallsterk sang, men resten er litt subpar, i forhold til de andre platene til Moonsorrow. Allikevel er den klart verdt å plukke opp, for nevnte kongespor tikker inn på over 29 minutter. Og de andre er ikke dårlige, bare ikke fult så storslåtte, grandiose og fortellende.


1. Tulimyrsky
2. For Whom The Bell Tolls (Metallica cover)
3. Taistelu Pohjolasta (2008 version)
4. Hvergelmir (2008 version)
5. Back To North (Merciless cover)

It is past 11 in the night now. The last hours I’ve spent working on a organizational psychology text, and I just received a phone call telling me that I have to get up earlier than planned tomorrow. I should have called it a day a long time ago, but there’s a thousand things to do, and a thousand thoughts to process. I’m tired, but alive. Its unknown just why, but I’m pretty sure that most of it can be traced back to the last three minutes on the titletrack of Tulimyrski EP.

This EP ticks in on one hour and eight minutes. For those of us who has listened to Moonsorrow before, this comes as no surprise. Their last album contained just two tracks, both about half an hour long. They know how to play Epic (capitol E intended). Epic black/folk metal is probably the best description of their music, and while some would be a bit sceptical considering the fact that they dress up Metallica’s “For Whom The Bell Tolls” in their own getup, this does not waver me at all. My hopes were high in the sky before playing it, and it did not disappoint me. All though, if youre a hardcore ‘tallica fan then your ears might be wired up different than mine. There is also a cover of Merciless’ Back To North, but I am not familiar with the original one. (Taistelu Pohjolasta and Hvergelmir, the songs unmentioned up until now, are from an earlier album and demo)

It has come to my attention that Moonsorrow is probably one of the most emo names in metal history, but pay that no heed. When Ville Sorvali starts growling you wont think twice about the slightly emo connotation of the name. When the rest of band joins in as a background choir any remaining doubts will be washed away.

But this not their strongest record. The first track, and previously mentioned titletrack is the strongest one, and if this was no holds barred cage fight, it would easily get the rest of the tracks in a headlock and break their collective necks with a single move, while doing a little jig and solving a Sudoku puzzle. Its just that great. It conveys images of battle clad Vikings, riding in with sword in hand, ready to kill or be killed. I want to learn Finnish to understand what talking parts of the song is about, that’s how great it is.

Tulimyrski is a killer track, but the rest is a little below their standard in my mind. Still, you should pick this EP up, as that song lasts for about 29 minutes (almost half of the full EP). And the rest of the songs aren’t bad, they just aren’t way up there on that incredible shelf where Moonsorrow store all their most epic and grandiose songs.

1. Tulimyrsky
2. For Whom The Bell Tolls (Metallica cover)
3. Taistelu Pohjolasta (2008 version)
4. Hvergelmir (2008 version)
5. Back To North (Merciless cover)