IMM

Jeg vil skrive noe her som får deg til å sjekke ut dette bandet. Uavhengig av hva du synes om det jeg skriver videre så ha det i mente at jeg gjerne vil du skal sjekke ut Neronoia.

Bandet er et sideprosjekt til samtlige medlemmer fra Caanan, og plateselskapet er faktisk eid av Mauro Berchi (som står for gitar, keyboard og noe programmering i bandet). Rent musikalsk er de vanskelig å beskrive. De ligger i grenslandet hvor du møter postrock, doom, industriell, og synthbasert musikk, ambient er det. Det er flytende, grått og pulserende. Det er som å sveve rundt i verdensrommet i en tilstand hvor du ikke vet hva som er opp eller ned eller høyre eller venstre, bare at alt rundt deg er så evig stor og altoppslukende, og du selv så liten og verdiløs, men samtidig det eneste som er verdt noe. Som Neronoia beskriver seg selv «Neronoia is nothing, but it is important to us».

Høres dette sært ut så er det bare fordi det er nettop sært. Det er bølgende gitarer, trommer med filtre på så de høres ut de står flere kilometer unna deg, det er industrielle samplinger som glir inn og ut av lydbildet og bidrar til å formørke den ellers gråe skiva. Vokalen har jeg ingen anelse hva synger om, men den er svært stemningsfull, mørk og dyp, og at jeg ikke forstår teksten bidrar til å skape den uvissheten som man og kan finn på noen av Sigur Ros skivene. Skjønt for en italiener vil nok dette ikke være noe element (men jeg er ikke italiensk og kan ikke late som jeg er det heller).

Jeg er veldig for Neronoia. Jeg liker uvissheten de bringer. Plata er for deg som er klar over din egen insignifkans i universet, men også din egen viktighet her og nå, for deg selv og andre. Det eneste negative med skiva må være kravet den setter til lytteren. Du må følge med, og la den virke på deg. Har du ikke tida til dette, vil du sannsynligvis ikke få så mye ut av den heller.


1.I    
2.II    
3.III    
4.IV    
5.V    
6.VI    
7.VII    
8.VIII    
9.IX    
10.X