IMM

Konsertomtaler fra DAG 2:

Flere omtaler, intervjuer og bildegalleri

Journalist: Magnus H. Blystad
Fotograf: Jonas Bye Enevoldsen

Dette var dagen for pressekonferansen med Manowar og Holy Hell. En uheldig konsekvens av dette var at når vi først var tilbake på campen var Thunderbolt og Backyard Babies ferdig med sitt show, og K[Nine] hadde bare noen få låter igjen.

Uansett, noen folk hadde tatt turen bort til scena, og idag har sperren mellom områdene på høyre og venstre side borte. Altså er det ikke lenger noen egen del for de under 18. Det er jo forståelig, men også litt trist egentlig da det nok hadde vært massevis av tenåringer under 18 som kunne ha bra lyst til å se de banda som kom denne dagen.

K[Nine] spiller med en agressivitet som ikke smitter like godt som den burde, og det virker litt som om publikum venter på noen.

Satyr og Frost med band inntar scena etterpå. Planen var å få et lite intervju etter konserten, men det utgikk da dem hadde veldig dårlig tid og skulle rett til Nederland etter konserten. Men pressefolkene var så snille å sette opp mulighet for telefon intervju, så om du følger med på Icon framover vil nok også det komme (man krysser fingre og tær).

Satyricon spiller denne gangen de nyere hitlåtene sine, og viser egentlig hvor langt de har kommet. De to siste skivene har jeg selv veldig sansen for, men det er også dem som har tatt steget lengst bort fra den aller «trueste» delen av fanbasen. Og det var fra disse to skivene mange av låtene kom fra denne dagen.

Det virka ikke som om det kom noen store protester mot låtutvalget heller. Satyr hausa opp publikum med kommandoer i hver eneste låt, og massen svarte kontant hver gang. Allsang faktoren var også fullt tilstede, spesielt i «Now, Diabolical». Og på scena var det synkron banging, og en Satyr som var synlig glad for responsen i publikum. Som han sa det selv «Jeg er så narsistisk at jeg tror dere er bedre når dere er på Satyricon enn på andre band» Passende nok avslutter de med ei litt eldre låt, «Mother North» fra 1996. En låt i sterk kontrast til de nyere som ble spilt før i settet, men for meg er det i allefall snakk om et band i utvikling, og noe som er «true» eller mindre «true».

Flere bilder fra konserten får du se ved å trykke på bildene over eller her.

Flere bilder fra konserten får du se ved å trykke på bildene over eller her.

Da er tiden kommet for Testament, et band som også U18 sku fått med seg for å se hvordan man gjorde det før, da trash var trash og alt annet var for pingler. Et band jeg har hørt utrolig mye bra om, men aldri fått tida til å sjekke ut selv. De også innfridde, med raske soloer og en vokal som jeg syntes var veldig bra live og passende til musikken, grov og ubehøvlet. Som sagt er jeg ikke veldig kjent med bandet, så jeg hakke peiling på hvordan det er på album, men live var det i allefall et show som ikke virka slitent eller oppbrukt. Bandet selv så ut til å trives godt også, vokalisten gikk rundt å spilte luftgitar på mickstativet.

Igjen var man vitne til hvor godt fansen kjente til musikken, da jubelen før hver sang var merkbar. Men andre enn hardcore fansen kunne det vært litt mer engasjement å skimte i blant dem, kanskje fordi de ennå ventet.  

Flere bilder fra konserten får du se ved å trykke på bildene over eller her.

Flere bilder fra konserten får du se ved å trykke på bildene over eller her.

Ærlig talt har jeg ingen notater til Manowar sin konsert. Ingenting. Nada. Under konserter, når jeg skal se fler enn en eller to, må jeg skrive ned punkter for å huske detaljer, men Manowar står tom. Det var forløsende. Det var det man hadde venta på, for mange. Jeg husker "Brothers Of Metal" svært godt, jeg så rundt meg og så at alle andre sang med også. Som meg. Showet var like proft og gjennomført som det alltid er (se hvilket som helst liveklipp med bandet), men da gjort litt spesielt for anledningen.

Ordføreren ble tatt opp på scena for å si noen ord, og Manowar hadde i tillegg lagd noen egne priser (Balls Of Steel) som de delte ut til noen av festival lederne. (Alle dem ble tatt opp og takket på scena). De ga også bort en gitar til en som kom opp for å spille "The Gods Made Heavy Metal". Selvfølgelig ble lyden på hans gitar skrudd ned når sangen faktisk begynte, de har da visselig et rykte å ta vare på, men han fikk vist seg fram og dro fra festivalen med kanskje det kuleste minnet.

Øl og pupper var også et element som man ikke kunne ignorere, og for de som har sett noen live opptak av bandet, så ser du nå at jeg har ramsa opp mange av «tradisjonene» Manowar tar med seg rundt. Det eneste som mangla var fyrverkeriet men etter hva jeg hørte så var det for fint vært til at det var trygt. Noe som jo var synd, men jeg kan ikke si jeg savna det noe særlig.

Lyden var upåklagelig, høy og klar. De var nede der på morgenen og spilte lengre deler av flere låter, for å fininstille det selv. I ettertid møtte jeg ingen som klagde på noe ved den konserten, og etter omtrent 2 timer så kunne man ikke annet enn å være fornøyd. For meg stilte de i sin egen klasse, noe som det virka som jeg ikke var alene om å synes. Jeg håper virkelig det blir mulighet for få dem tilbake igjen ved en senere anledning.

Flere bilder fra konserten får du se ved å trykke på bildene over eller her.