IMM

Første låt imponerer ikke noe særlig. Jeg får litt dårlige assosiasjoner til St. Anger av trommene, og vokalen er veldig wannabe-evil. Vokalisten minner faktisk litt om Dimmu Borgirs Shagrath, men uten den samme snerten. Hømm, vanskelig å forklare, men hvertfall.

Musikken tar seg litt opp på andre låt, men det er fremdeles tretti-på-dusinet-svartmetall for meg dette her. «Chaos Injector» er faktisk litt tøff og åpner med et delvis badass-parti. Neste låt ut er «With Dragon Wings», og denne gangen får jeg litt assosiasjoner til norske Disiplin, og det er unektelig et bedre utgangspunkt enn Lars Ulrich og gjengen. Det viser seg at Panchrysia bare ikke traff meg med åpningen sin, dette er bedre enn jeg fryktet.

Produksjonen er, som alltid i svartmetall-klisjéen, tynn. Vet ikke om bedre produksjon hadde dratt opp karakteren på dette albumet for min del, men uansett tror jeg albumet kunne nytt godt av litt mer fylde i lydbildet. Musikalsk er det litt repetivt, med mye likelydende tromming og melodier, men men. Jeg må vel kunne strekke meg så langt at jeg kan anbefale dette albumet til blackmetalfans flest, for dette er ikke drit. Bare ganske kjedelig.


1. Star of Delight
2. Cult Driven
3. Chaos Injector
4. With Dragon Wings
5. Fogbound
6. Morituri Te Salutant
7. The Vile Ascendancy
8. Phantom Asylum
9. Bestial Sinful Dances
10. Bonus Track