![]()
| Plateselskap | Utgivelsesår | Anmelder: | Poeng: | Myspace? |
| Anteo Records | 2008 | Øystein Sporsheim | 4/10 | http://www.myspace.com/pavictheband |
Italia har fostret mange kule powermetalband opp gjennom tidene. Hvem husker vel ikke Rhapsody og bandets gitarist sin egen innsats i Luca Turilli? Her finner vi imidlertidlig en litt tammere utgave som har erstattet fart til fordel for det mer melodiøse lydbildet. Denne powermetallen er veldig radiovennlig i den forstand at sangene er reltivt korte og de er veldig singstar-aktige på mange måter.
Musikken tar også en del elementer fra mer standard rockandroll som kan ligne litt på gammel Creed sånn rett før de brøt opp som gruppe. Mens jeg hører gjennom platen vet jeg ikke helt om jeg skal like dette eller ei. Kan hende det er stemmen til vokalisten som virker sur, eller at soloene er for forutsigbare, eller rett og slett at gruppen i stor grad går bort i fra trøkket som innledet platen. Det er noe uengasjerende som har hengt i en tynn tråd ganske lenge, og nå kravler edderkoppen litt hjelpesløs på gulvet. Bandet har rett og slett så mange ballader i luften at du bare får lyst til å skrike og tråkke på dem til tider.
Bakpå coveret er det bilde av ett bandmedlem med slips som står i sterk kontrast til mannen ved siden av med skinnjakke og nagler. Dette synes jeg reflekteres i musikken som blir litt for rotete innenfor sjangeren sin. Det er snakk om veldig standard riffing og bass her, veldig enkelt og litt fløtepus aktig. De prøver rett og slett for hardt uten å lykkes noe særlig med det.
Skal man anbefale denne platen må det være på grunnlag av noen som vil introduseres til metal sjangeren. Her er det ellers lite nytt, spennende og eksperimentelt for hardcore metalfans.
1. Miracle Man
2. Trapped
3. Just go on
4. Ghost in a trash machine
5. Creep
6. Fallin` for love
7. This world
8. Unconditioned love
9. Ride`n run
10. True Sincerity
11. Hidden sorrow
12. Your love is shining