IMM

Raventale er et enmannsband fra Ukraina, og serverer her helt superb, om en litt langdryg og litt kjedelig doom metal. Musikken er svært mørk og dyster, og så og si blottet for symfoniske elementer. Synthen som går i bakgrunnen er nesten ikke hørbar, og det blir lagt mer vekt på sologitar arbeidet. At han faktisk har lagd hele skiva selv skal han ha kudos for.

Låtene er veldig langtrukne på denne skiva, og riffingen ofte svært repeterende, dette skaper en veldig mørk og dyster stemning, men det blir litt i meste laget når sangene er så lange som de er her. Når flere låter ligger tett oppunder ti minutter, og man begynner å få problemer med å skille dem fra hverandre, kan det kanskje være et tegn på at repetisjonen er tatt litt for langt? Men dette er bare noen ganger altså, ofte brytes låtene opp av forskjellige segmenter.

Vokalen er standard blackmetal growling, og den ligger veldig langt bak i mixen så det høres ut som vokalisten er veldig langt unna. Dette merkes når da den andre vokalen (muligens sunget av samme mann, eventuelt så er det da den andre personen som står oppført som gjeste vokal) som er en nesten hviskende med clean vokal som plutselig slår inn. Raventale går for å skape musikk til regnfylte mørke kvelder. Anathema coveret her passer også veldig godt på skiva, det skiller seg ikke mye ut ifra de andre.



1.By Gritting of Pain (Nostalgia)    
2.Of Days Long Past    
3.Up and Beyond the Horizon (Both Like Birds)    
4.Sunset of the Age (Anathema cover)    
5.From the Black Wells of Time    
6.My Silhouette Leaving Far Away