IMM

Så er da «Moon Landing» kommet. Høyem, nei stryk den, Höyem, sitt første solo album etter oppløsningen av Madrugada. Folk er spente på utrykket på dette albummet, man venter på nytt stoff fra en av sangskriverne til det som var et av Norges største rockeband. Det er på mange måter en månelanding hele skiva, bare til en måne som vi kjenner fra før.

Spesielt da singelen, og tittelsporet. Den evig fengende «Moon Landing». Ei låt det skal godt gjøres å ikke like. Ei rocka poplåt, ledet an av fengende riff, vokalen til Höyem og her og der et lite innskutt soloparti. I det hele tatt er det en god radiohit, som du nok vil høre om igjen og om igjen dersom radio er ditt medium of choice. Men er den karakteristisk for skiva?

Egentlig ikke.
Den er visselig ei god låt, men en alt for standard rock/pop låt, om enn bra, til å skulle kunne sies å være definerende for dette albummet. Ved å ta innover seg influenser fra alle bauger og kanter er «Moon Landing» et album hvor hver låt byr på sitt eget lille soniske måltid. «Shadows/High Meseta» for eksempel, en psykedelisk og  utdratt feberdrøm som bygger mot et momentum du ikke vil våkne fra. Et gitarriff gjentar seg, Höyems dype vokal som maner fram mørke og merkelige bilder. Og lar du den, vil den krype under huden og virkelig ta over deg til du ligger å nynner hovedtemaet i fosterstilling på gulvet.

Dette var bare ei låt og ei heller er den representabel for hele skiva. Men med «Moon Landing» må du bare høre hele albummet, og gjerne da flere ganger. Første gangen stikker noen låter seg ut, da nok tittelsporet og kanskje «Empty House», men etter noen runder til så vil nok også de lengre låtene grave seg inn i sjela di. Et par låter nådde meg ikke helt, i mengden på skiva blir for eksempel «Going For Gold» litt for slapp, den har ikke helt energien og sammenlignet med resten blir den her en smule kjedelig. Noe annet kan jeg egentlig ikke komme på å si av negativ kritikk.  
Hmm.....
Nei..
Jeg kommer ikke på noe mer.

Kan man høre Madrugada inni her i blant? Ja, men husk nå også på at deler (flere låter og den distinkte røsten) av Madrugada var Sivert Höyem, ei solo skive vil da nødvendigvis bære noe preg av dette. Denne månelandingen tar oss med til en variert og ny verden, som er godt tuftet på erfaringene til alle de som spiller.


1. Belorado
2. The Light That Falls Among The Trees
3. Moon Landing
4. What You Doin' With Him?
5. Going For Gold
6. Lost At Sea
7. Shadows/High Meseta
8. Empty House
9. High Society
10. Arcadian Wives