![]()
| Plateselskap | Utgivelsesår | Anmelder: | Poeng: | Myspace? |
| Waterbug | 2009 | Kenneth Staurset Fåne | 10/10 | http://www.myspace.com/sonsoftheneverwrong |
Sons of The Never Wrong er et nytt band for meg personlig, men de har holdt på siden 1992. Trioen spiller amerikansk folkemusikk og det med en glede som jeg beundrer dem. Man kan høre på innspillingen at det de gjør, gjør de med kjærlighet til musikken.
Sons Of The Never Wrong er trioens sjette album og undertegnende ble virkelig tatt på senga da første låt ”I Am” strømmet ut av høytalerne. Blandingen av folk, jazz, country og klassisk musikk likte jeg og måten de nevnte sjangerene til å høre catchy ut, uten at det blir for cheesy, gjorde at jeg ville bare høre mer av hva de hadde å by på. Jeg ble ganske glad da resten av plata også er i samme god stand som den første låten. Låt etter låt med nydelige arrangementer, fengende partier og ikke minst vokalister som virkelig kan synge.
Hovedvokalen deles hovedsakelig mellom to medlemmer i trioen, både mannlig og kvinnelig vokal. Stemmen til Sue Demel har en av de peneste stemmene jeg har hørt og den minner meg faktisk om vår egen Ane Brun, særegent og flott som passer musikken godt. Den mannlige vokalen er ikke dårlig den heller. Tekstene kan virke litt surrealistiske ut og man får ikke helt tak på hva det synges om hele tiden, litt kryptisk på en måte, men jeg liker det. Jeg har en favorittartist innenfor nesten samme sjanger, Julie Felix, hun har også en god del fine arrangementer og er godt plantet i folk-sjangeren. Det ligner litt på henne.
Plata inneholder alt fra fengende countrypregede låter til rolige og gode ballader. Jeg kan trekke fram balladen ”Say Goodbye” som er noe av det vakreste jeg har hørt i mitt liv. Av de andre låtene vil jeg trekke frem ”I Am”, ”I Saw Sorrow”, ”Head over Heels” (som også er en fin ballade) og ”Painting The Boat”. Det er forresten ikke en eneste dårlig låt på denne skiva, uansett hva de prøver på. Dette er nok den beste utgivelsen som har kommet i år.