IMM

Sonya Kahn står for det meste på denne plata, og det meste her er forferdelig kjipt. Dette er Evanescence uten de tunge gitarene, og emosjonaliteten i vokalen, men med hakket døllere tekster. Omtrent hver låt på skiva handler om kjærleik i en eller annen form, og samme hvilke du velger å høre på tenker du at denne låta her, og de tekstene her, har andre skrevet og framført bedre før.

Vokalen til Sonya, som er dominerende i hver låt, er absolutt ikke dårlig, og hadde hun bare sunget noen små deler i hver sang, så hadde den vært helt grei. Men det er her alt for mye av alt for middelmådig vokal. Når man da atpåtil blir pepret med tekster som «We can start a brand new beginning, brand new life with new meaning, dont give up, remember we still have each other, and the Angels on our side» og «I havent lost my faith in love, in spite of it all, love is what keeps me alive, I am ok and life goes on» så får man mer enn nok. Jeg kunne kommet med flerfoldige eksempler, men det får holde.

Dette er kjedelig melodiøs rock, tidvis med symfoniske elementer, men helt uten tyngde eller originalitet av noe slag. Tekstene er forferdelige, og det blir fremført av en vokal som ikke burde ha en så stor plass på ei slik skive. Jeg tror Sonya Kahn kan lage ei fin jazz skive, om det bare er henne og pianoet og hun får noen til å skrive tekstene for seg. Men melodisk rock av denne typen bør hun holde seg unna, evnt gjøre store forbedringer før hun prøver igjen. Noe pluss skal hun få, hun er visst nok russisk og lærte seg engelsk for å skrive sanger, og startet sitt eget plateselskapet som hun ga ut skiva si på. Hun har nok insj, og nok krefter til å få til mye, men her holder det virkelig ikke.


1. Why Justify
2. Without You
3. Friend
4. Hunter
5. The Color Of Love
6. Where Do You Go
7. Party Song
8. About Love
9. Don't Go Away
10. Can't Live Without
11. Sabre Dance
12. New Beginning
13. Lonely Road