IMM

Nok en gang har jeg havnet midt i den lystige og akk så fengende verdenen til ”poppete  rock/metal”. Som jeg har nevnt utallige ganger før, er det ingenting direkte ”galt” med denne verdenen, den er bare full av så mange merkelige valg…   

For eksempel; Midt i absolutt hver eneste sang på dette albumet er det en helt vill ninjasolo; hvorfor det? Sangene er helt greie de, med kule riff og catchy melodier. Men tydeligvis er ikke dette nok for Twilight Guardians, for det er jo ikke metal uten at vi spiller så fort vi kan. Dette er ikke snakk om den nesten sjarmerende usikkerheten som karakteriserer prog heller, det er snakk om unødvendig penisforlengende gitarsubstitutt. Det er mulig kvinnfolk blir våte av sånt (hva vet vel jeg?), men jeg blir det slettes ikke…    
Se for deg at du tar en spasertur en koselig ettermiddagskveld, forbi de samme trøtte, men akk så koselige omgivelsene i hjembyen din. Plutselig hopper en ninja ut fra buskene og begynner å følge etter deg mens han skriker i øret ditt. Deretter forsvinner han bare for å komme tilbake tre minutter senere. Twilight Guardian er en slik ninja…

Bortsett fra akkurat det med gitarsoloene er det ikke så mye å utsette på dette bandet (som vanlig). Catchy riffing, halvinteressant vokal, småkule synthsoloer som minner meg om Pagan’s Mind… Et meget uvelkomment flashback til mine yngre år…

En siste ting; ”Remember when we were able to not need anything?” Hva skal det i det hele tatt bety? Jeg tror kanskje dere skal skru på bindersen i Word igjen…

4/10 (Remember when I was able to not need to have to be able to listen to albums like this?)

- Roar Brattås

01. Glasschains
02. Rainbow'S Gold
03. Wildbite
04. The Game
05. Bring It On
06. Walk This Line
07. The Weight
08. This Blood
09. Fallen Lamb
10. Out Of Our Hands