![]()
| Plateselskap | Utgivelsesår | Anmelder: | Poeng: | Myspace? |
| Selvutgitt | 2009 | Kenneth Staurset Fåne | 8/10 | http://www.myspace.com/vicinitynorway |
Vicinity er et firemannsband fra Trondheim som spiller progressiv rock/metal. Jeg har sett dem live en gang, på et bittelite konsertsted kalt Buranhus. Litt kjennskap hadde jeg da til bandet da de spurte om vi ville anmelde debut-ep`n deres ”Diffusion of Innovation”.
Med et kunsterisk cover hvor det er malt noe jeg ikke helt vet hva skal forestille, foruten om at det skal være et flagg og et par kunstverk på sine pilarer. Uten å lure mer på det, satte jeg i gang med første gjennomhøring av dette som muligens kunne være et kunstverk av lyd.
Etter første gjennomhøring hadde jeg ikke annet inntrykk enn at dette rett og slett var litt småtamt. Men som med de fleste plater så fortjener de noen lyttinger før de sitter, og heldigvis for Vicinity så har denne platen vokst seg mye større enn ved første lytt.
Skiva har en mangel, man skal ikke se vekk fra det. Den mangelen er produksjonen/mixingen som ikke hele tiden er like bra. Man blir liksom sittende å høre på hvert enkelt instrument for seg selv og helheten som musikk faller litt vekk. Det var mitt største problem i førsteinntrykket mitt av skiva. Det var egentlig det største og eneste problemet jeg hadde også.
For etter å ha hørt skiva flere ganger så har jeg blitt vant med at lydbildet er slik og da fokusert på hvor gode låtene egentlig er. Spesielt låta ”No Way Out” som starter litt powermetal-aktig, er en kjempegod låt da den er lettlikelig, og man trenger ikke være prognerd for å skjønne den. Låta ”Who Will Keep You” er den korteste på skiva og er også i likhet med ”No Way Out” lett å få tak på. Verre kan det kanskje bli for de to lange låtene ”The Blind Watchmaker” og ”A Mind In Confusion” på henholdsvis 11 og 10 minutter hver. Der kan nok de fleste som ikke er progfantaster dette av på grunn av lengdene og variasjonene. Men er man progfantast lik denne anmelderen så koser man seg ved å høre på dem.
Kort oppsummert har vi her et band som har utviklet i positiv retning det siste året jeg har hatt kjennskap til dem. Skiva ”Diffusion of Innovation” lider litt av produksjonen som til tider er litt vanskelig å få tak på, men når man overser dette finnes det musikk her som kan utkonkurrere mange andre band som jeg har hørt ute i verden. Band som til og med lever av det de driver med. Nå er det bare å peise på videre!