IMM

Celestiality har sendt oss tre låter til vurdering uten noen helst informasjon om hva to av disse låtene heter. Så i begynnelsen ville jeg derfor henvise til låt ”The Fall”, ”Låt 2” og ”Låt 3” etter hvordan de var i rekkefølge på cden, men etter litt detektivarbeid på Myspace fant jeg ut at låtene het "The Fall", "Samadhi" og "Dr. Psycho".

Første låt ut er ”The Fall” som ifølge promoskrivet visstnok har blitt promotert på en samlecd for usignede band pluss blitt sendt på College radio i USA. Hvorfor bandet ønsker å gå veien om Usa vet jeg ikke, men morro er det sikkert å få litt tilbakemeldinger derfra. Låta ”The Fall” er en midtempo-låt som nesten henger å dupper litt i ballade-land. Man hører at dette er et band som liker melodibasert heavy metal, og er du som meg som mener at all bra musikk bør ha bra melodi, vil du nok like Celestiality. For meg blir låta ”The Fall” kanskje litt for anonym og treg. Om farten hadde blitt satt opp et par hakk, så ville ikke gitarsoloene vært så langtrekkelige og tempoet så seigt på en måte.

”Samadhi” er låta på demoen som har helt klart størst hitpotensiale. Det er den jeg liker best og også den låta som minner mest om Hammerfall og Nocturnal Rites, men kanskje mest om Nostradameus. Hadde jeg vært Nostradamus så hadde jeg nok spådd stor suksess til det bandet som kom opp med flere like gode låter som dette. Jeg digger låtstrukturen som består av heavy riffing rytmer der det er vokalisten (Thomas Bie) som fører låta og ikke omvendt. Mange band går i den fellen at vokalisten bare skal være der for vokalens skyld, for å synge oppå musikken. Her er det vokalen som driver låta og instrumentene får spillerom i solopartiene som også er veldig bra på denne låta.

”Dr. Psycho” høres mer ut som Candlemass enn det gjør Nostradameus fra forrige låt. Det høres ut som at vokalist Thomas Bie går med en liten Messiah Marcolin i magen, da stemmen på denne låta minner meg veldig om han. Låtmessig høres det også ut som Candlemass med tunge seige riff med en litt psykotisk stemning liggende bak, hvertfall til låta har rundet halveis. Da skifter det nemlig litt, med et rolig parti etterfulgt av heftig solospill og igjen tilbake til Candlemass-soundet.

Alt i alt så leverer Celestiality tre låter hvor de to siste unavngitte låtene traff meg bedre enn den første ved navn ”The Fall”. Melodisk heavymetal har alltid vært min favorittsjanger og jeg må si at Celestiality driver ikke med blasfemi av sjangeren jeg liker. Her skal det blir spennende å følge med videre på.

PS. Navnet på bandet bør skiftes, da det høres ut som Celesty som er et annet band i samme gate. Litt cheezy er det også.