IMM

Du har kanskje hørt navnet før, men denne gangen snakker vi ikke om Helloweens låt på Walls of Jericho. Vi snakker nemlig om det nye bandet til Uli Kusch, Ride the sky. Etter at Uli Kusch sluttet i Masterplan har han hatt nok å stri med.

Vi har tatt en liten prat med Uli Kusch angående debutalbumet ”New Protection” og hvordan han ser på ulike ting.

Icon Music Mag: Hei, dette er Kenneth fra Icon Music Mag og jeg vil først og fremst gratulere dere med det flunkende nye albumet ”New Protection”.

Uli Kusch: Hei, Kenneth. Takk skal du ha!

Icon Music Mag: Hvordan kom dere opp med navnet ”Ride the sky”? Det høres litt Helloweenish ut.

Uli Kusch: Det er ikke lett å finne et bandnavn som reflekterer hvordan musikken høres ut og i tillegg er et tidløst og originalt navn. Alle de gode navnene er tatt og de andre høres bare rare ut, så det ble vanskelig. Ride the sky poppet opp i hodet mitt en dag og jeg syntes det var et kjempebra navn (selv om Helloween har en låt som heter det). Jeg foreslo det til Benny og Bjørn og de syntes navnet var topp. Så klart de visste om bakgrunnen for låta ”Ride the sky” med Helloween, men det fantes ingen andre band som het det og derfor tok vi det rett og slett.

Når Helloween ga ut skiva Walls of Jericho så hadde jeg spilt trommer i 4 år. Jeg kjøpte skiva og syntes den var kjempebra, noe som resulterte i at jeg måtte kjøpe meg en basstromme til. På denne tiden trodde jeg aldri jeg kom til å spille trommer i Helloween en gang, det var som en fjern drøm.

Icon Music Mag: Apropos Helloween, Roland Grapow har uttalt seg nylig i et intervju med www.metalstorm.ee at de kunne tenke seg å ha med deg på et prosjekt sammen med deg, Kiske og Kai Hansen. Han sier at han har pratet med deg om det ved et par anledninger. Hvordan stiller du deg til dette? Ville du ha takket ja til en invitasjon om det skulle komme?

Uli Kusch: Aldri! Jeg vil helt sikkert ikke bli med på et slikt prosjekt. Jeg vil gå fremover og ikke musikalsk bakover i tid. Roland har snakket med meg om dette prosjektet et par ganger, ja, men det er uaktuelt å bli med for min del. Jeg vil som sagt se fremover og jeg vil heller ikke kopiere det jeg har gjort tidligere og heller ikke være en kopi av Helloween som dette prosjektet ser ut som. Foruten den uheldige og uvennlige slutten i Helloween, så hadde jeg en god og suksessfull tid i Helloween, jeg har ingen ideer om å hevne Helloween om det var intensjonen for dette prosjektet. Å hevne Helloween har ingenting med å skrive gode låter og lage musikk. Dette prosjektet er for åpenlyst.

Icon Music Mag: Over til Ride the sky igjen, hvordan fant du disse musikerne?

Uli Kusch: Jeg møtte Björn Jansson for første gang i mai 2006 i mitt hjemmestudio i Norge for å utveksle ideer. Etter at jeg sluttet i Masterplan sendte Björn meg en email der han spurte om jeg ville bli med å spille trommer på det nye Tears of Anger-albumet. Vi utvekslet litt materiale og jeg ble positivt overasket over hva han hadde laget og jeg spurte han om han ville være med på å stifte et nytt band. Björn fikk med seg sinn bror og så spilte vi inn en 1-spors-demo og vi fikk masse positiv respons fra flere plateselskaper på dette Ride the sky-bandet. Vi havnet til slutt hos Nuclear Blast. Etter å ha fått denne platekontrakten så kontaktet vi Mathias, som vi kjente fra tidligere. Når vi omsider skulle finne en keyboardist så kontaktet vi Kaspar som nettopp hadde sluttet etter splitten i Dionysus. Kaspar syntes Ride the sky var et godt band og ville bli med.

Icon Music Mag: Med dine egne ord, hvordan vil du beskrive Ride the sky musikalsk?

Uli Kusch: Moderne, heavy, symfonisk, AOR-lik, Hard rock, Heavy Metal og en liten bit ”doomish” her og der.

Icon Music Mag: Jeg innrømmer å ha hørt på et par av låtene dere har lagt ut på Myspace og det jeg hørte var powermetal, progressiv metal og hardrock. Hva trengs for å slå igjennom innen denne typen musikk i dag, da det er så mange som spiller innen samme sjanger, noen gode og noen dårlige?

Uli Kusch: Hva kan jeg si? Jeg gjør kun det jeg synes er rett og hva som blir bra til slutt. Å følge instinktet og være ærlig med deg selv er viktigst. Bruk dine ferdigheter og prøv det beste du kan. Da kommer man langt.

Icon Music Mag: Hva er inspirasjonen når dere holdt på med det nye albumet? Hvor lang tid tok det fra dere startet til albumet var ferdig?

Uli Kusch: For meg var den største inspirasjonen å ikke falle ned i en frustrerende situasjon etter at jeg sluttet i Masterplan. Å ha et nytt mål var en stor motor for meg. Det er veldig inspirerende å jobbe med nye mennesker, flinke musikere og et nytt plateselskap. Jeg liker folk som jobber hardt for å få til et skikkelig bra album og promoterer det på en skikkelig god måte. Vi startet med å skrive låter for ”New Protection” i desember 2006 og var ferdig med mixing og mastering i midten av mai 2007.

Icon Music Mag: Er det noen av deres tidligere verk som har påvirket Ride the Sky musikkmessig?

Uli Kusch: Ja, så klart. Det nærmeste må være Masterplan eller Beautiful Sin. Men det kommer automatisk siden jeg også skrev en del for begge band og hadde ingen planer om å skifte min stil å skrive låter. Björn har en ganske lik stemme som Masterplan bruker, så noen av låtene på New Protection kunne funnet vegen til Masterplan om jeg ikke hadde sluttet. Men det hadde helt sikkert hørt annerledes ut siden Björn og Benny`s influenser i mitt materiale er ulikt det de andre syntes i Masterplan.

Icon Music Mag: Etter at du forlot Masterplan, hva var dine planer for fremtiden? Var det å bli en leie-trommis/låtlager eller å få til et band så fort som mulig. Jeg leste i en artikkel i Østlendingen om at du hadde spilt inn noe med noen lokale musikere i Elverum.

Uli Kusch: Den første dagen etter at jeg forlot Masterplan visste jeg ingenting om hva jeg skulle gjøre fremover. Men min situasjon var på langt nær håpløs, jeg hadde Beautiful Sin og mange kontakter. Det var bare et spørsmål om tid før jeg startet et band igjen. Jeg fortsatte å skrive låter, kontaktet venner og plateselskaper for å se hva jeg kunne gjøre. Jeg fikk omsider spørsmål å bli med på Tears of Anger-plata til Björn og da lå det etter hvert klart for meg at Ride the sky skulle bli mitt nye band. På fire uker så var Ride the sky et faktum. Jeg har også hele tiden vært ledig som en studio-musiker og jeg er egentlig åpen for å spille forskjellige typer musikk. I fjor (2006) spilte jeg trommer på et country-album for en lokal musiker, Arnfin Hanstad, som ikke er helt ferdig enda. Jeg får håpe albumet vil bli gitt ut en dag.

Icon Music Mag: 1. November spiller dere på Rockefeller i Oslo. Jeg er sikker på at dere vil få til en bra konsert, men vil vi få høre et par coverlåter? Kanskje fra Helloween, Masterplan eller Beautyful Sin?

Uli Kusch: Jeg tror nok ikke det siden vi er de som skal spille først og har ikke lang nok spilletid. Vi fokuserer på materiale fra ”New Protection”. Men jeg kan se for meg at vi tar med et par Tears of Anger-låter når vi er headlinere en gang, men det er uvisst når.

Icon Music Mag: Hva synes du forresten om det nye Masterplan-albumet?

Uli Kusch: Jeg ville gitt det 6,5 av 10 poeng. Det er for mange svake låter og jeg finner kun tre sterke. Resten er bare middelmådig og kjedelig. Selve lydbilde er kjempebra da. Begge de nye musikerne i bandet er fantastiske, men jeg får håpe på en skikkelig god plate fra dem i fremtiden, når de har tid til å jobbe sammen og funnet band-potensiale dems.

Icon Music Mag: Nå kan du finne frem kremmer-uniformen og si noen ord for å selge Ride the sky`s ”New Protection”.

Uli Kusch: ”For alle som liger moderne, heavy, melodisk, symfonisk, AOR-lik, Heavy og Power Metal som er litt ”doomish” her og der, er RIDE THE SKY/New Protection 100% det riktige albumet å ha!!!”

-intervju gjort og skrevet av Kenneth Staurset Fåne-

 

  

 

 

 

 

 

Hvordan ble dette bandet startet?
Michael: Jeg og Dan har vært venner lenge, men vi har ikke spilt med hverandre før. Vi ville alltid gjøre noe sammen og sjangeren metal var det vi ville spille. I begynnelsen så startet vi Onward og Destiny`s Fall, men når begge bandene ble oppløst så rekrutterte vi to veteraner fra metalmiljøet i Los Angeles, Melanie Sisneros (bass) og Craig Andersen (slagverk).
Dan: Egentlig startet vi bare fordi vi likte å skrive låter og nå har det blitt vårt hovedprosjekt.

Med deres egne ord, beskriv det nye albumet.
Dan: Melodisk, klassisk sound, låtfokusert heavy metal med noen progressive og thrasha elementer.
Michael: Første gang man hører skiva så hører man ekte old school metal. Etter hvert man har hørt på denne en stund så vil du oppdage mye mer. Gode tekster, masse vokal og godt gitarspill. 

Må si dere har soundet til de største bandene i sjangeren fra 80-tallet. Hvilke band kan dere sette opp som de bandene som har gitt dere mest inspirasjon?  
Dan: Det er mange. Men selvfølgelig Iron Maiden, King Diamond, Judas Priest og ikke minst Black Sabbath. Det er også andre band som kan nevnes som for eksempel Queensryche, Megadeth, MSG, Accept, Scorpions, Slayer, Fates Warning, Thin Lizzy, Metallica, Yngwie Malmsteen, Kiss, Rush Voivod, Angel, Yes, Jetro Tull, Death og Dio. Dette var jo voldsomt mange band, er alle like viktig?
Michael: Ja, men du kan også føre på Overkill og Sanctuary!

Hvordan kom dere i kontakt med det spanske plateselskapet Cruz Del Sur? Jeg er sikker på at det finnes mange labels i USA som er villig til å gi band som dere kontrakt. Var det kanskje for å få en fot innenfor den europeiske metalscenen?
Dan: Cruz var det beste valget for oss og det var også de som var mest entusiastiske når de kontaktet oss. Vi har aldri tvilt på avgjørelsen. Å arbeide med Cruz har vært kjempebra.
Michael: Vi ble tilbudt en del kontrakter, men Cruz sin var den beste.

Hvis jeg sier at dere låter ganske likt som Iron Maiden når det kommer til gitarene, hva sier dere da?
Michael: Tusen takk, det tar vi som et kompliment. Vi prøver ikke å være Iron Maiden, men heller videreføre en tradisjon innen gitarorientert heavy metal.
Dan: Hvis jeg skulle velge et band som forandret livet mitt, måtte det bli Maiden.

Hvilket spor på den nye skiva deres er dere mest fornøyd med?
Michael: Jeg liker best ”The passing” fordi den har så mange vokalpartier, haha! Men seriøst så liker jeg alle like godt.
Dan: Tittellåta er min favoritt, men som Michael sa så synes jeg alle låtene er bra. Kanskje noen er bedre etter en stund, men slike ting forandrer seg som mange andre ting.

Noen av låtene er veldig episke, men ikke alle. Hva er grunnen til det?
Michael: Vi skriver det som vi kommer på, episk eller ikke. Jeg synes de episke låtene passer bra til det nye albumet.

Her kommer en test som det ikke er lov til å jukse på. Hvilke band kjenner dere til som er fra Norge?
Michael: Jeg vet om Dimmu Borgir og Mayhem. Jeg liker også TNT.
Dan: TNT`s første plate er fantastisk. Enslaveds nye skive er fantastisk og nå nylig oppdaget jeg også Lumsk som jeg synes har en fantastisk vokalist, nydelig stemme!

Etter denne releasen, hva vil skje da?
Michael: Vi vil sette opp en turnee, men jeg vet ikke enda om det blir en full turnee, vi får se.
Dan: Det blir en del konserter i USA. Vi kommer dessverre ikke til Norge med det aller første.

Enda en liten test. Jeg vil gi dere noen bandnavn og dere skal kommentere hvert enkelt etter hva dere synes om dem.

Jag Panzer:  
Michael:  Jeg liker “The Fourth Judgement”
Dan:  Første album er min favoritt.

Helloween:  
Michael:  Enda en av de mest inspirerende bandene og de har holdt på lenge.
Dan: En av ikonene innen metal. De første albumene var best, de definerte en sjanger faktisk.

Fates Warning: 
Michael:  Jeg synes at skivene med Ray Alder er mye bedre enn de første tre albumene.
Dan:  En av mine favorittband.  Awaken the Guardian er det beste albumet.  Jeg liker egentlig alle albumene foruten om det nyeste som jeg ikke har hørt enda.

Iron Maiden:
Michael:  De begynner å bli gamle og slitne, men for et historisk band!
Dan:  Helt klar favoritt. De første albumene er vel musikkhistoriens største etter min mening.

Crescent Shield:
Michael: Hvem?
Dan: 9/10 i Icon er vel bra det? Haha!

Kamelot:
Michael: De pleide å være gode. Den nye vokalisten er så kjedelig live.
Dan:  Kjenner egentlig kun til albumet ”Siege Perilous”. Kul skive.

Manowar:
Michael: Hail and kill!!!
Dan: De første fire albumene, jeg elsker dem!

Er det noe dere vil si til de norske leserne nå på slutten av dette intervjuet?
Dan: Alle kan høre eller laste ned hele vårt album fra nettsiden vår www.crescentshield.com. Det er kun en promoversjon med et par voice-overs men de er ikke kuttet ned på. Ikke slike fattige og dårlige 30 sekunders smakebiter! Sjekk ut. Takk!

-Intervju gjort av: Kenneth Staurset Fåne-

Twilight Ophera er nå ute med sitt nyeste verk “TWILIGHT OPHERA AND THE ORDER OF THE SANGUINE DIADEM PRESENTS : DESCENSION” og vi har tatt å spurt vokalist Mikko Häkkinen noen spørsmål.

Først og fremst vil vi i Icon Music Mag gratulere dere med deres nye album og håper det vil selge bra. ”Takk skal dere ha”

Først spørsmål, hvilken musikksjanger vil dere selv putte dere inn i. Det finnes mange folk der ute som setter alle sjangere og subsjangere i bås og kanskje ikke har helt rett når det kommer til stykke. ”Jeg tror man kan kategorisere musikken vår som en slags type chaotic dark metal. Dark Metal er en ganske variert sjanger som egentlig ikke sier så mye om selve musikken, men prøver å unngå det stigmaet rundt black metal. Jeg har stor respekt for svartmetallen, men svartmetall i den reneste form er alltid mer enn selve musikken. Twilight Ophera derimot er kun musikk, jævli bra musikk forresten, men som sagt kun musikk. Hvordan ser de andre medlemmene i bandet på musikken deres da? Jeg forventer ikke at de andre medlemmene har samme meninger slik som mine eller de som står skrevet i låttekstene. De kjenner essensen av Twilight Ophera og fremfører sin del av Twilight Ophera nesten som skuespillere på et teater.

Før denne plata har Twilight Ophera gitt ut tre plater, den siste i 2004 som het “The end of halcyon age”.   Hvordan er den nye skiva i forhold til denne? Er den lik eller har dere kommet opp med noe nytt? Etter det albumet bestemte en av våre grunnleggende medlemmer å forlate skuta på grunn av den klassiske grunnen at han ville noe annet musikalsk. Han hadde andre ambisjoner og dermed måtte vi samle oss å begynne på nye stier. Vi har forflyttet oss vekk fra de tradisjonelle heavy metal elementene, men nye innflytelser har kommet til.

Fra det skrekkelige platecoveret til ”The end of Halcyon age” har dere kommet opp med et ganske flott cover. Hvem har laget det og hva synes dere selv om det? Coverarten er laget av Kalle Pyyhtinen (www.utudesign.net). Vi ga ham våre ideer om hvordan det skulle se ut og det han lagde ut i fra det ble vi meget fornøyd med. Vi ville ikke ha noe bandbilde fordi det ville ha ødelagt atmosferen i selve coverarten, dessuten er vi så jævla stygge alle sammen at det ville bare ha ødelagt.

Hvorfor i all verden valgte dere å ha en så lang tittel på albumet? Det var fordi det passet til coverartworken og at det ikke skulle være så oppbrukt. Twilight Ophera består av Toni Näykki, Timo Puranen og meg. Toni og Timo tar seg av musikken og jeg tar meg av teksten. Order of the Sanguine Diadem er en gjeng talentfulle folk som var med å spille inn denne plata, de som fremførte det som vi laget.

Hvordan handler tekstene om? Er det et konseptalbum eller er det et rett fra metallalbum med forskjellige tekster? Tekstene handler om dødelighet og nihilistiske temaer. Plata er en reise inn til menneskehetens dype sider, strippet for religion, spirituelle tema og tro. Tekstene er festet til musikken. De er ekstreme, kaotiske, misantropiske og uten noen som helst form for konklusjon. Egentlig ganske likt livet selv faktisk.

Hvor og når ble albumet spilt inn? Kan du si litt om denne prosessen? Albumet ble spilt inn i D-studio, som ligger i Klaukkala, like utenfor Helsinki. Det ble en ganske langtrekkelig affære. Vi hadde en avtale som sa at vi kunne bruke så lang tid som vi trengte, men grunnet dødsfall i familien til noen av medlemmene ble det en lang vinter. Det tok flere måneder før albumet var klart til mixing. 

Er dette det beste albumet Twilight Ophera har gjort? Ja, jeg mener det. Jeg var ikke helt fornøyd med ”Halcyon” og som du sa var coverarten helt for jævlig stygg, men det viser bare hvordan vi var akkurat da og ikke hvordan vi er nå. Vi var kanskje kjempefornøyd med ”Halcyon” da vi ga albumet ut, men å se på det i ettertid kan gi en helt annen følelse og mening. Men selv om jeg ikke er fornøyd med forrige album så kan jeg ikke nekte for at det var et bra album på en måte.

Hvor lenge har dere kontrakt med Low Frequency Records? Kontrakten vår ender med dette albumet. Jeg har ingen vonde ord og si om dem, de har vært et kjempebra selskap å jobbe med. Nå ser vi positivt mot fremtiden.

Hva synes du om den norske metalscenen? Med band som Emperor, Immortal, Dimmu Borgir and Darkthrone.  Selvfølgelig kan jeg ikke tvile på at norsk svartmetall har hatt en viktig rolle i metall musikken. Sammen med det så har jeg stor respekt for noen band som klarer å holde på den samme gløden de hadde for lenge siden. De inspirerer oss alle og jeg kan innrømme at de første albumene fra Emperor og Arcturus har vært veldig inspirerende for nyplata vår. De er nesten som skygger gjemt inne i vår plate.

Mange metallfans vet at Finland har blitt en av de største eksportlandene i Europa for metallmusikk generelt. Hva synes du om at Finland har vokst seg stor og sterk de siste årene? Jeg synes faktisk at Finland alltid har vært et ganske bra land som har høstet mange metall-frukter, men så har vi også mange råtne frukter som har blitt liggende igjen på bakken også. Før var vi kjent for å ha band med kvalitet, originalitet og et unikt sound. Vi har fortsatt disse bandene, men det har kommet frem flere og flere dårlige drittband som bare hermer etter hverandre. De ser og hører ut som klovner uten talent. Vi har for eksempel flere finske band som ser og hører ut som Rammstein, bare at de synger på finsk og de selger som bare det. Siden metall har blitt en slags trend i Finland er det alltid noen som vil får penger ut av det og det er synd.

Hva hører dere på av musikk i bandet? Mest metall selvfølgelig, men det er også noen med litt bredere smak. Det blir mest black og death metal, men også dark ambient, klassisk musikk, Leonard Cohen og Nick Cave. Jeg selv hører ikke så mye på heavy metal og slikt, jeg har ikke en gang en Slayer-skive. Jeg ble dratt inn i musikken da de første black metal-skivene kom ut.

Hvordan vil du beskrive Twilight Ophera? Er det et studio-band eller er det et live-band? På grunn av mange besetningsskifter så har vi ikke fått spilt så mye live, så du kan si at vi er et studioband, men det vil nok snart snu seg skal du se. Jasså, vil det snart bli tour og kanskje en visitt til Norge? Det har blitt snakket om en turne men ingenting er avklart enda. Det ville sikkert vært gøy å spille i Norge, men tiden vil vise.

Noe som du vil si sånn på tampen? Bare det vanlige. Kjøp, stjel, last ned eller lån vårt nye album og gi det tid. Du vil enten like det eller mislike det, enkelt og greit. Stay Wicked!

Twilight Ophera har sluppet sitt nye album og vi vil etter hvert få laget en anmeldelse her i Icon Music Magazine.   

-Intervju gjort av: Kenneth Staurset Fåne-