IMM

Journalist: Magnus H. Blystad
Fotograf: Stine Anette Brøndbo

Helheim ga ut første plate i 1995, og selv om mange medlemmer har gått gjennom gruppa, er de tre som i starten var med ennå tilstedeværende (V’Gandr på bass/vokal, H’Grimnir på gitar/vokal, Hrymr på trommer/programmering). Nyeste medlemmet i bandet er Noralf, som også spiller i doombandet Syrach. De er aktuelle med plata Kaoskult, som ble sluppet tidligere i år. Vi møter V’Gandr inne på Kafè Larssen og han tar oss med ut i bakgården, inn ei dør og ned ei trapp. I en dunkel og muligens asbestfylt kjeller får vi tatt en liten og høyst uformell samtale med V’Gandr fra Helheim før kveldens konsert den 27. september.

IMM: Jeg har lest navnene deres, og lurer litt på om de har noen spesiell betydning?
V: Ja, de har en betydning, det er faktisk sånn at før het jeg Vanargander. Og det er faktisk navnet til fenrisulven. Men så synes jeg det var litt langt, så da tok jeg bare å kuttet ut litt i midten, så ble det V’Gandr. Så det, simple as that. Hrymr, det er hærføreren til Naglfarbåten. Den kommer ved Ragnarok, og er laget av døde menns negler, virkelig ondt. Også Hrimgrimnir, altså nå heter han H’Grimnir, det er et vanlig jotunnavn. Og, Thorbjørn er Thorbjørn.
IMM: Javel ja.
V: Men nå er det ikke Thorbjørn lenge, nå er det Noralf.
(red: Referer her til at Thorbjørn nå spiller på denne touren, mens Noralf som har tatt over for han, er ute på europaturne med Syrach)

Vi går videre til neste emne, som er et jeg regner med de ble spurt om ved flere anledninger, men som jeg også syntes jeg skulle ta opp.

IMM: Vi har jo selvfølgelig fått med oss konserten i barnehagen, som resten av metalscenen her i verden…
V: Ja, vi fikk helt latterlig pressedekning på det, skulle man hatt en sånn pressedekning på en vanlig konsert, så hadde den kostet millioner. Altså den reklameeffekten det har hatt har vært helt ubetalelig altså, det er helt vanvittig. Vi hadde aldri trodd vi skulle få en sånn oppmerksomhet, det hadde vi ikke i våre villeste fantasier. Vi trodde kanskje folk skulle hate oss, hehe.
IMM: Jeg har også lest at dere kommenterte viktigheten av å fortelle barn slike historier, som dere fortalte inni mellom sangene, hvorfor er det viktig?
V: Ja, det er viktig fordi at det, vi mener at det den norske kulturarv, vår norske stolte kulturarv, svinner hen. Jo mer årene går, jo mer tiden går, jo mer sekularisert samfunnet blir jo mer, kan du si, verden blir bare mindre og mindre og mindre, og jo mindre er det igjen av kulturhistorien. Dette her er ikke myntet på at vi føler at det er nødvendigvis for lite kulturhistorie inni norske barnehager, eller eventuelt norsk skole, men det er en slags vibrasjon, vi brukte barnehagen for å statuere et eksempel ovenfor folket. Generelt, hva er en bedre måte enn å formidle til barn?
IMM: Ja.

V: Noen tror jeg vil sitte igjen med gode minner, jeg har faktisk snakket med foreldre som også da har gitt god tilbakemelding på det, der faktisk ungene har sagt at ja de husker det der, og det der var kult. Så da har vi gjort noe riktig. Vi trodde ikke at vi skulle gå fra den barnehagen og tenke ”Oj nå har vi omvendt alle til å ikke bli  kristne” liksom, men har vi omvendt en, så er det mer enn nok.



(intervjuet fortsetter under bilde)

Det er klart at V’Gandr, og Helheim har et forhold til andre ting enn bare musikk, men jeg velger da å prøve å få oss over mer direkte på musikken. Han forteller at de har 6 egne studio album, men ellers andre utgivelser også som de har gitt ut siden 1995.

IMM: Vil du si du har noen preferanser, ja, at det er noen av albumene du synes er bedre enn de andre?
V: Ja, vi blir vel egentlige bare bedre og bedre. Selvfølgelig, den siste platen sitter høyest. Journey (edit: The Journeys and the Experiences of Death, 2006) sitter veldig høyt, fordi at det var en veldig krevende plate å lage, fordi at vi lagde en konseptplate, konseptet i seg sjøl var veldig krevende å skrive om. Å sette sammen til musikk var en utrolig lang prosess for oss, noe som jeg synes vi kom heldig ut av. Alle platene har en historie, som vi synes er unik. Men så er det klart, noen album er bedre enn andre.
IMM: Ja, skjønner det. Men, altså kort fortalt hvordan går dere fram for å lage en sang da? Har det noe fast opplegg eller?
V: Nei, vi vi eh, det er stort sett meg og Tom som lager musikken, og det er egentlig enkelt og greit. Sette seg ned, lage en låt presentere den på øving, lage en preprod av det, se om det er godt nok. Musikk ja, man skal jo han en stemning for å lage det. Det er egentlig det, det handler om. Er du i humør? Føler du at du har noe du har lyst til å sitte ned og få til noe, eller er du inspirert. Så, akkurat nå er vi inne i en veldig god periode. Det er egentlig basically det altså. Jeg trenger ikke gå en lang tur i skogen for å få inspirasjon, inspirasjon kommer innen i fra. Den bare er der, den bare er latent, det er bare en del av den kunstneriske biten i meg kanskje? I oss.
IMM: Det gir jo for så vidt mest mening også det. Men hva da med kritikere som skriver om dere, bryr du deg noe særlig om hva de skriver?
V: Ja, altså, jeg ville løyet hvis jeg sa at kritikker preller av meg. Det er kanskje som mange musikere sier, kritikker betyr ingenting men en hver person når de ser at de har fått en god kritikk vil gjerne si det, det betyr at alle bryr seg. Gode kritikker, altså klart det varmer å se at andre setter pris på det du gjør. Det er godt å se når en anmelder skriver en anmeldelse som du selv kan relatere deg til og si; ”ja jeg er enig med han” liksom. Ja, han har skjønt hva vi vil. Kontra da slakt som jeg også kan forstå, hvis det da er slakt som har en hensikt. Men det er jo ikke like gøy å lese slakt selvfølgelig.
IMM: Nei det er jo ikke noe særlig ålreit å få høre at man ikke likte det som man har jobbet med.
V:  Det er greit når de sier at det ikke var min greie eller blablabla, du forstår det ikke og sånn og sånn. Det er greit, men ja, kritikk, ja det bryr vi oss om. Klart, men vi blir ikke formet av det. Det blir vi ikke, det er veldig viktig å presisere.
IMM: Skjønner. Siden den første plata som kom i 95, Jormundgard,  så har dere jo utviklet dere ganske mye til den nyeste Kaoskult nå. Tenker dere at til neste plate skal vi spille på den måten og mer på den måten? At det er en utvikling dere ønsker å gå imot?
V: Ja, det er det. Spesielt bevisstheten ovenfor, Helheim. Som er nesten sånn egen, skapning for oss da, det er nesten sånn egen individ som er for seg sjøl. Så vi er mer bevisst på det, enn tidligere, sant. Tidligere så lot vi det litt skure og gå på en måte. Det blir litt flåeste og teit å si det også men, nå er vi veldig mer bevisst på å bruke ting vi er eksepsjonelt fornøyd med. Kontra å bare, kan du si  ”okey, nå lager vi ny plate”, helt, ideløst og formløst. Så, Kaoskulten er veldig gjennomtenkt. Vi var alle var veldig fokusert på at dette skal være et mye mørkere, mye mer episk, og mye mer storslått. Skulle bruke de elementene vi føler vi selv har bygd opp siden, ja siden Yersinia Pestis vil jeg tro. Allerede da begynte det å hinte mot det som ble Kaoskult. Kaoskult er kanskje den perfekte platen av de tre siste.
IMM: Fram til nå.
V: Opp til nå.
IMM: Neste kommer til å bli enda mer perfekt.
V: Selvfølgelig.
IMM: Det er jo det som må være målet.
V: Ja. Altså det som jeg føler alltid det har vært lett å overgå seg sjøl, men nå blir det, nå blir det hardt. Men jeg tror vi skal klare det, vi har masse jækla gode ting på gang.

IMM: Det leder jo over på neste spørsmål: har dere noen planer for neste utgivelse?
V: Ja, vi jobber jo veldig mye mer strukturert nå, med alt. Så vi har plan om at vi skal få gjort en preprod av en fire låter, helst nesten hele plata i løpet av året. Og spille inn ny plate i løpet a, første halvdel av neste år, men man vet jo aldri om det går. Vi skal ikke presse ut noe, men vi er inne i en god greie nå sant. Så jeg tror det skal gå greit.
IMM: Har du noe tidsestimat, ca, på når den skulle kunne komme ut?
V: Vi håper den kan komme ut rundt påsketider, neste år. Det skal stå hardt, men altså vi får se hvor godt vi jobber nå i de månedene som kommer. Det er veldig essensielt egentlig. Vi skal jo litt ut å spille og, så vi får jo ikke gjort noe da.

IMM: Men hva er det så som får en person til å fortsette å spille viking metal i så mange år? Det begynner nå å bli noen år siden 1995, påpeker jeg.
V: Det er den ekstreme lidenskapen, som jeg har hatt siden jeg var veldig liten, som jeg deler med mine medmusikanter. Den gjør meg komplett på en måte, sammen med andre ting selvfølgelig, men mangler musikken så mangler en vesentlig del av innholdet i meg. Og uten det så er ikke jeg en komplett person, det er ekstremt viktig. Den dagen den flammen dør ut, så gir jeg meg også. Jeg ser ikke på det som en jobb, jeg ser ikke på det som noe som jeg gjør fordi at det jeg skal tjene penger på det, det er rett og slett noe som er så livsnødvendig.

Det er klart at V’Gandr, og de andre i Helheim har et engasjement som griper utover musikken, så jeg bestemmer meg da for få høre hva han synes om noen av de tristere sakene metal assosieres med, med eksempel skolemassakren i Finland for ikke så mange dager siden, da dette intervjuet ble holdt (27. sept, 2008).  
V: Jeg leste så vidt at han hadde hørt på heavy metal musikk.
IMM: Ja.
V: Hva er heavy metal musikk? Altså, jeg tror at personer er veldig komplekse, samfunnet er komplekst, musikk er komplekst, alt er komplekst men, å skylde ting som skjer rundt oss, og da spesielt sånne tragiske ting som det, og da si at musikken, var en indirekte, eller enda verre; direkte årsak til at han gjorde det, blir for meg absurd. Hadde han hørt på hip hop eller annen musikk så, ville nok det samme skjedd Det er nok mer dyptliggende ting som gjør at sånne ting skjer så, å skylde på musikk synes jeg blir meningsløst. Det er mange ekstreme meninger, det er mange ekstreme holdninger, men en brøkdel utfører disse handlingene. Så det handler liksom hva som er i sinnet da. Musikk er egentlig mye mer skapende enn det er nedbrytende. Musikk er jo mer for å skape kultur, opprettholde kultur, og videreføre den da. Og holde visse personer i sjakk og sant. Altså, tenk så mange mennesker musikken har reddet, fra enten det ene eller det andre. Jeg hadde nok ikke vært noen kriminell hvis jeg ikke hadde hørt på musikk men, jeg ser det at jeg har hatt det veldig komfortabelt når vi vokste opp, med at vi kunne drive på med det vi elsket. Du har liksom ikke brydd deg om andre ting, vi kjedet oss aldri, vi hadde alltid musikk å drive på med sant. Og hvis ikke det er skapende og trygt ja, så vet ikke jeg.

Det var et svært godt og gjennomtenkt svar synes jeg, og trekker da fram de siste par avsluttende spørsmålene.
IMM: Når og hvor spiller dere neste gang?
V: Når vi spiller neste gang? Å, det er turne det. I november. Og det er i europa, ja litt her og der, litt nye land, Polen, Tsjekkia. Det blir veldig spennende. Også blir det England til neste år i mars, også blir det vel noe finlandsgreier i februar. Også har vi litt planer til sommeren, litt festivaler og sånn. Mellom der blir det å jobbe med ny plate. Men ny konsert i Norge, det får vi vente å se, men det blir mer.
IMM: Har du noen kommentarer til leserne av Icon Music Mag helt til slutt?
V: For de som leser det her så kan jeg ikke si at de skal komme på konserten for den er jo nå, men kanskje si kom neste gang da. Og sjekk ut Helheim, gå inn på myspace, gå inn på Helheim.com, blablabla. Vær snill og grei, ikke skyt ned de på skolen din.

IMM’s utsendinger utrykker takknemlighet for tiden V’Gandr ville dele med oss, og etter et par bilder trakk vi oss opp trappa igjen, og tilbake inn på Larssen hvor kveldens første band allerede hadde gått på. Det var en hyggelig samtale, med en hyggelig mann som viste igjen at metallhuer har mer enn bare tungmetall i huet.

Vår utsendte journalist Magnus H. Blystad og Helheims V`Gandr.