IMM

Arkivfoto: Sivert Höyem med Madrugada under Raumarock 2008 - Foto: Pia Farstad Eriksen

28. september var lanseringsdatoen for et album mange har ventet på. Frontmannen i nå nedlagte Madrugada ga ut sitt tredje solo album. Men allikevel et soloalbum som markerer en nye begynnelse, da dette nå er hovedfokuset og ikke et biprosjekt ved siden av Madrugada. Icon hadde såpass flaks at vi fikk telefonkontakt med «the man of the hour», for å slå av en prat om livet, musikken, og ikke minst; Moon Landing.

Tekst: Magnus H. Blystad

Klokka er 11, jeg tar og slår nummeret som står i rød skrift på arket foran meg. Det ringer et par ganger, før det svarer i andre enden. Raskt gjør vi unna introduksjonene og begynner.

-Hvordan går det?

- Det går veldig veldig bra for tida. Jeg har fått en fantastisk god mottagelse av skiva. Det er ei plate jeg har jobba veldig mye og lenge med. Jeg kan ikke huske sist jeg var så involvert i alle sånne aspekter med ei skive, fra produksjon til å lese korrektur på coveret liksom.

Moon Landing er jo egentlig den tredje soloskiva, men den skilles allikevel fra de andre på flere viktige punkter. Selv om det bare er et navn på coveret, var Börge Fjordheim og Cato «Salsa» Thomassen sin innsats såpass stor, at det føltes mer ut som et band enn en soloinnsats blir jeg fortalt. Dessuten er det den første skiva hvor Madrugada ikke er hovedfokuset hans.

-  Ja, ikke sant, jeg skrev veldig mye av musikken til Madrugada, særlig de seneste årene. Det som var mer rockorientert gikk inn i Madrugada, det som var folk og gjerne litt mer melodisk, det endte opp på soloplatene. Og dette er første gangen jeg helt hundre prosent har prioritert ei soloplate. Det ble jo alltid nedprioritert i forhold til Madrugada.

Jeg fører samtalen inn på den nye utgivelsen, med den heller episke og storslåtte tittelen Moon Landing. En tittel som markerer ambisjonsnivået til Höyem og som er navnet på platas første singel. Det skal ikke mange høringer til før du legger merke til at den fengende singelen, ikke er helt som resten av musikken. Låta ble valgt nettop på grunn av det, siden den er umiddelbart fengende og passende for radio, både i oppbygging og lengde. Det er det nemlig ikke alle andre låter på albumet som er.

Ta for eksempel "Shadows/High Meseta". En seks og et halvt minutters lang smått psykedelisk reise som kan høres ut som noe The Doors ville ha laget. Ikke poprock av den typen som en større radiokanal vil spilt på dagtid. Låta kom også sammen på en mer ukonvensjonell måte.
- Det er jo ei låt jeg har holdt på med og brukt veldig lang tid på. Den er bygd på en idé jeg hadde og en gitar melodi som jeg drev og spilte masse for meg selv, som jeg egentlig ikke hadde kommet videre med. Jeg har liksom skrevet en del der og en del der.  Arrangementet ble veldig fort ferdig når vi begynte å spille.

Prossessen med å arrangere låter og innspilling er noe vi kommer tilbake til ved flere anledninger, og hver gang kommer Cato «Salsa» og Börge opp. Utgivelsen bærer mye preg av Höyem, men også av at den ikke er en soloinnsats alene.

-Den høres ut som et band som spiller sammen for å spille.
- Det tror jeg er et resultat av måten som vi har jobba på, vi sto bare i stua, oppe på hytta (red: hytte i Norefjell, innspillings lokale) og spilte inn skiva. Vi spilte sammen uten høretelefoner og det var som å være på bandøving. Vi arrangerte også låtene fortløpende. Vi har laga ei skive sånn som vil at den skal være, uten å tenke så mye over det. Vi tok heller utgangspunkt i spillinga, det å skulle stå og spille sammen.

Som album er utgivelsen kanskje en smule eklektisk. Den henter inspirasjon fra mange ulike steder, og jeg vil tro alle kan bli overrasket av enkelte spor. Men er det noen enkeltartist som har influert albumet?
- Hvis det er en enkelt artist som har hatt mest å si for skiva, så er det Cato "Salsa". Under innspillinga av plata hørte jeg på Fairport Convention, og tyske Amon Düül. Jeg føler egentlig at det er ei plate som er heva litt over det å være veldig influert av en enkelt artist.

- Den er mer influert av dere som spiller sammen?
- Ja, og all erfaringa vi har og all musikken vi har hørt på. Vi har ikke vært redde for å bruke klassiske referanser på denne skiva. Jeg har følt at utrykket på skiva har vært sterkt nok til at den tålte det. Både jeg og Cato utfordra låtene, og dro de ganske langt ut. Vi beholdt en rød tråd på skiva, men låtene fikk lov til å leve sitt eget liv også, uten at vi arrangerte dem ihjel. Det var fortsatt vår musikk. Jeg følte det var en av de tingene med samarbeidet vårt som egentlig gjorde det spesielt.

Avslutningvis forteller han at på den kommende turneen vil hovedfokuset naturlig nok være på den nye utgivelsen, men at også noen av de eldre låtene vil bli spilt. Det inkluderer låter som han selv har skrevet og de han ser på som sine låter fra tida i Madrugada. Men uten at det blir en Madrugada mimrestund, det skal nemlig ses fremover.

Diskografi
Madrugada:
Industrial Silence (1999)
The Nightly Disease (2001)
Grit (2002)
The Deep End (2005)
Live at Tralfamadore (2005)
Madrugada (2008)

Solo:
Ladies and Gentlemen of the Opposition (2004)
Exiles (2006)
Moon Landing (2009)

Nettsider:
http://www.siverthoyem.com
http://www.myspace.com/siverthoyem

Sivert Höyem-relatert i Icon Music Mag:
- Konsertanmeldelse av Madrugada på Raumarock 2008
- Konsertanmeldelse av Madrugada på Studentersamfundet 05.11.08
- Plateanmeldelse av Sivert Höyem - Moon Landing (2009)