IMM

Ved en tidligere anledning har vi anmeldt I Am The Gate av det finske doommetal-bandet Wandering Midget, og da den neste utgivelsen ankom kontoret bestemte vi oss for å sende en mail til bandet og prøve få tak i litt mer info om dem, og musikken deres. Vi sendte en mail ut i mørket, og dette er hva vi fikk til svar.

Tekst: Magnus H. Blystad

The Wandering Midget består av Samuel Wormius på vokal og gitar, Thomas Grenier på bass, og Jonathan Springer på tommer. Tekstene er det Samuel som skriver, og resten av musikken skrives av han, med assistanse fra de andre medlemmene. Doom metal er navnet på sjangeren, men inspirasjonen kommer fra mange forskjellige kilder. Noen er mer opplagte som Black Sabbath, mens andre mer overraskende som The Doors og Manowar.

Personlig hører bandet på mange forskjellige artister.
- Bortsett fra tradisjonell metal hører vi alle på The Doors, GG Allin, Terveet Kädet etch. Samuel hører mest på okkult og psykedelisk rock, pagan metal og black metal. Jonathan liker punk og doom best, mens Thomas er stor fan av Mike Patton. Han hører også på stoner rock, og punk. Det vi har til felles i vår musikalske smak er dragningen mot det ekstreme. Vi liker alle musikk som er annerledes.

Tekstene, og følelsen som musikken vekker, ligner veldig mye på H.P. Lovecraft's sitt univers (bare sjekk ut tekstene, coverene eller enda bedre, albumene!), og selv om de ikke frykter at musikken skulle føre til en gjennoppvekking av de Eldre Gudene, så forklarer de at hans univers passer veldig bra med deres musikk.
- Det føltes ut som en god idé å kombinere krypende horror, med krypende musikk. Lovecraft sitt univers er et veldig interressant et. Det var han som kom på ideen at det er noe stort og viktig der ute, så er det noe som må være veldig utrivelig og ødeleggende. Fortellingene hans er fyllt med død, galskap og monstre, og det er få lykkelige slutter. Derfor føltes det naturlig å reflektere følelser som frykt, desperasjon, lengsel og ensomhet, typisk for doom metal, gjennnom Lovecraft-aktige tekster.

Mitt personlige yndlingsspor på skiva er låta The Family Curse, så jeg grep da muligheten til å forhøre meg om hva den handlet om.
- Den sangen er basert på Edgar Allan Poe's «The Fall Of The House Of Usher». Det er en historie om en familie som har en spesiell forbandelse, som tvinger dem til å isolere seg fra omverdenen. Men det er bedre om vi ikke avslører noe, så vi anbefaler heller at du leser historien, eller ser filmen. Begge er flotte!

Folk som hører en del metal fra nord-europeiske land har kanskje lagt merke til, som meg, at det er veldig mange band med occult inspirasjon fra Finland. The Wandering Midget er kanskje litt atypiske i denne sammenheng da de ikke spiller musikk så sterkt basert på naturen eller gamle paganistiske kulturer. Men de har et interressant og tankfullt syn på hvorfor det er slik.
- Av en eller annen grunn ble ikke kristendommen så veldig dominant her. Det har blitt sagt at den finske personligheten er ganske antisosial, kanskje det er derfor vi ikke har hatt bruk for en religion som hjernevasker massene. Det betyr ikke at vi er mer okkulte eller smartere enn andre. Vi har bare dårlig kollektiv selvfølelse, og noen av oss er til og med stolte av det. Som jo er latterlig. Dette blir okkultisme og paganisme i musikalsk form, det var en stund at det virka som hver eneste finne spilte i et folkmetal band. De fleste av disse var riktig nok bare folk kledd i skinn, som drakk seg fulle i skogen, uten noen dypere ideologi enn det, men selvfølgelig fantes det unntak. Og selvfølgelig fant man de fleste okkulte bandene innen black metal-sjangeren.

De framtidige planene inkluderer en ny release, og selv om noen låter er ferdig skrevet, er ingenting blitt spilt inn. Musikalsk sett vil de fortsette nedover den samme stien som nå, og den neste innspillingen vil inneholde mange av de samme ingrediensene som de tidligere utgivelsene. Men siden musikken trekker såpass mye influenser fra de Eldre Gudene, fant jeg det best å spørre dem om det var tatt noen forhåndsregler, og om de fant denne typen arbeid skremmende.
- De som er mest kreative, er også de som er mest destruktive, og vi må akseptere at det vi har her og som nå kan erstattes. Så det ser ut som vi vil fortsette disse studiene til reisens slutt. Vi vil se denne verdenen brenne.

Live responsen har ikke vært så stor fram til nå, og de er fremdeles relativt ukjent i offentligheten. Selvfølgelig måtte jeg høre om det kom til å ta turen hitover i nærmeste framtid, og selv om ikke noe var planlagt, var det glad for å komme om de ble bedt.

Til slutt spurte jeg hvorvidt de hadde noen å takke, eller hilse, og da fikk vi denne kryptiske beskjeden, som jeg synes ikke burde oversettes:

The one with stigmatized wrists of steel.
The two who play with fire on the wrong side of truth.
The three who got lost in that strange blue room.
The one whose abyssic eyes once made the worlds ignite.

Medlemmer:
Samuel Wormius - Vocals, Guitar, Effects
Thomas Grenier - Bass, Backing Vocals
Jonathan Sprenger - Drums

Utgivelser:
First Encounter - 2006 (demo)
I Am The Gate - 2007 (EP)
The Serpent Coven - 2008 (album)

Anmeldelser:
I Am The Gate (av Magnus H. Blystad)
The Serpent Coven (av Magnus H. Blystad)