IMM

Satyricon er aktuelle med sitt nye album «The Age of Nero», og turen var kommet til ”Det runde røde huset” for en visitt av de gamle svartmetallerne.

På grunn av samfunnsmøte tidligere på kvelden ble konsertstart utsatt til 22.30, og Storsalen var god og folksom da første band, Blood Tsunami gikk på scenen. Jeg hadde ikke en gang fått med meg at disse skulle spille, så dette var en morsom overraskelse. Oslo-bandet med blant andre ex-Emperor-trommis Bård Eithun leverte varene, og den nye låten de spilte for oss luktet det både svidd og Slayer av. Jeg likte det i hvert fall veldig godt.

Etter 20 minutter Blood Tsunami og omtrent 5 minutters omrigging kom britiske Evile på scenen til stor jubel. Bandet hadde åpenbart en del fans i salen denne kvelden, og det var det også en grunn til, for de imponerte meg. I diverse metallmagasiner har jeg sett dem omtalt som «saviors of thrash», og det stemmer kanskje litt også. De klarte å få frem en god og klassisk feeling i Storsalen, og jeg følte meg litt som om jeg så Metallica på deres gjennombruddskonsert. Låta «Ferocious» dundret ut av høytalerene, og bandet viste virkelig at de hadde en hel del å fare med. Settet ble avsluttet, som Blood Tsunamis, etter 20 minutter, og det var nå duket for Satyricon.

Klokka 23.30 ble et svært lerret firt ned foran scenen, og Satyricons nye musikkvideo til låten «Black Crow on A Tombstone» satte i gang. Fansen jublet og sang med, stemningen steg flere hakk, og i det låta tonet ut... skjedde ingenting. Først 23.50 skjedde det noe mer. ACDCs «Hell's Bells» kom ut at høytalerene, og publikum lot til å lukta lunta, for jubelen startet opp igjen. Satyr, Frost og resten entret scenen og braket rett inn i «Possessed». Lyden slo mot oss, men det visuelle inntrykket var vel så imponerende. Det virket svært gjennomtenkt, spesielt Wongraven selv så majestetisk ut, i mangel av bedre uttrykk. Fyren er høy. Han visste også hvordan han skulle fri til oss på best måte, han lirte av seg fraser som «Samfundet har alltid vært bra for Satyricon» og lignende. Jeg sier ikke at det ikke stemmer, men jeg tror også han vet hvilke knapper som skal trykkes på for å få igang publikum.

En annen ting som jeg håper de andre i Storsalen også merket, var det enorme groovet. Satyricon på plate kan fort bli en litt repeterende, men live kom låtene virkelig til sin rett for min del. Bandet ga oss et meget bra show, og gikk av til stormende applaus. De kom fort på igjen for å spille sine to største «kommersielle hits», nemlig «K.I.N.G.» og «Fuel For Hatred». Spesielt under sistnevnte tok publikum av. Men så gikk de av igjen, uten å ha spilt «Mother North»! Dette var ikke aktuelt for meg, og heller ikke publikum, og hele salen ropte på denne låta ganske snart. Bandet kom på igjen enda en gang, og før de satte i gang med siste låt fikk de oss til å synge den episke melodien fra «Mother North» som nær sagt alle fans kjenner. De avsluttet konserten på en mesterlig måte, og jaggu tror du ikke de skaffet seg en ny fan i undertegnede!

Spilleliste:
Possessed
The Wolfpack
Now, Diabolical
Havoc Vulture
Black Crow on A Tombstone
With Ravenous Hunger
Commando
Forhekset
Die By My Hand
The Pentagram Burns

Ekstranummer:
K.I.N.G.
Fuel For Hatred

Ekstra-ekstranummer:
Mother North