IMM

Bandkrieg er et arrangement som holdes på ISAK i Trondheim. Happeningen er arrangert for femte året på rad i 2008, og det holdes totalt tre konkurranser for Bandkrieg; En for metal, en for punk og en for rock. Dagens event var metal.

Etter rundt en times venting, og en god del lydsjekk gikk kveldens første band, SKULLSPLITTER, på scena. Konsertlokalet var så og si fylt opp, og Skullsplitter, som består av 4 gutter som har spilt sammen de to siste årene, åpnet arrangementet. Av kveldens tre band er Skullsplitter det bandet som har spilt sammen lengst, og det merkes. De har uten tvil mest kontroll, og teknisk sett er det ingen ting å utsette på prestasjonene deres, da de både er rutinerte og velgjennomførte. Mellom de to første låtene bad vokalisten om en skikkelig moshpit, og moshpit ble det. Det kommer tydelig frem at Skullsplitter er inspirert av Dimebag Darrell fra Pantera, både i den seige riffinga og gitarsoloene, for ikke å snakke om gitarene de brukte.

Men kontakten med publikum var heller laber. Vokalisten presenterte låtene, på engelsk av en eller annen grunn, og det var egentlig det hele. Han avsluttet for øvrig settet med å be publikum om å ”fuck off and die”… Dessverre synes jeg det mangla litt nerve i musikken. Jeg savnet rett og slett litt dynamikk, og enkelte av låtene hadde litt lite flyt. Vokalen var ganske gjennomsnittlig, og uten særpreg. Generelt syns jeg Skullspitter er helt greit hvis det er denne typen musikk du er ute etter, men det blir ikke helt min kopp metall. Selv om musikerne er veldig dyktige (noe som absolutt er verd å presisere) ble dette kanskje litt flatt og lite for progressivt. Men absolutt en bra konsert, for all del.

Neste band på scena var DIARY OF DEMENTICA. Dette er et trondheimsband som akkurat har begynt å spille sammen. Sammenlignet med Skullsplitter satt dessverre ikke deres sett like godt, og midt i første låt streika i tillegg ett eller annet på slagverket, noe som gjorde at bandet måtte stoppe opp. Dette tok imidlertid guttene med godt mot, og problemet ble raskt fikset.

Resten av settet gikk så og si knirkefritt. Vokalen er en av de bedre jeg har hørt, og både screaming og growling ble taklet og benyttet i perfekt symfoni. Dessverre fikset ikke vokalisten clean- partiene, og disse kunne bandet med fordel ha kutta ut. Låtene var dessverre ganske like, og hadde stort sett samme oppbygninga, noe som ble et gjennomgående problem som trakk ned totalinntrykket av bandet. Ellers virket sangene gjennomførte, og de hadde driv og en bra flyt i låtene. Å se dem live ble en positiv opplevelse i forhold til det lille jeg hadde hørt på Myspace fra før, og jeg satt igjen med et positivt bilde av konserten i ettertid. 

EMERGENTSEA var kveldens absolutte høydepunkt for meg helt fra første stund. Dette var deres aller første konsert, men det kunne jeg aldri ha forestilt meg om jeg ikke hadde vist det fra før. De tok publikum med storm fra første stund, og hadde en veldig naturlig og selvsikker framtoning som absolutt sjarmerte. De starta med ”Hydraphobia”, og ”To escape the possible”, de eneste låtene de har på Myspace.  Begge er knallsterke låter som sparker hardt fra seg, samtidig som de er melodiøse.  EmergentSea kombinerte det tekniske og naturlige samspillet til Skullsplitter, med drivet, flyten og det engasjerende lydbildet til Diary of Dementica, og alt dette utgjorde til sammen en komplett konsertopplevelse. Både de selvkomponerte låtene og coverlåtene klaffa, og det at de bad publikum gi applaus til de to første bandene var kult gjort. Bandet virket profesjonelle både med tanke på komposisjonen av sangene, og gjennomføringen av dem. Dette er virkelig et band som viser potensial til å gjøre det stort. Moshingen, som egentlig tok seg opp helt fra starten av Skullsplitter, tok av under EmergentSea, og det virket som om publikummet lærte seg moshing underveis i konserten.  Alt i alt leverte bandet en fullkommen konsertopplevelse, som i mine øyne på alle måter ble en komplett konsertopplevelse. 

(red: EmergentSea vant denne delfinalen. Finalen går av stabelen 27. november)