IMM

Det var en salig blanding av brunkremjenter og langhårete menn som hadde samlet seg i Storsalen fredag kveld for å se Danko Jones live. For meg virket som at alle storkoste seg. Hender føk i været, etterfulgt av høy jubel da bandet entret scenen ca 20 min etter annonsert tidspunkt. Men hva gjorde vel det? Stående oppe ved galleriet, hadde jeg en god utsikt over både scene og publikum. Jeg må si at jeg beundret Danko for å ikke skjelle ut de snørrvalpene som kasta et halvfullt beger øl på ham og gitaren hans. Det hadde sikkert ikke falt i smak blant publikum.

Uansett var stemninga høy og jeg dro kjensel på flere låter som ”I Want You”, ”Cadillac”, ”Dance”, ”Forget My Name” og ”King of Magazines”. Musikalsk sett var de fantastiske og når de ikke spilte, gjøglet Danko med publikum. Jeg likte det godt da han hintet om at Trondheim var mer metalby enn Oslo, som var mer ”pop”. Det ironiske var at knapt ¼ av publikum rakte hånden i været når han spurte om de var trondhjemmere… Nok om det!

På den en og halve timen konserten varte, gikk det ikke an å være rastløs, slik jeg har en tendens til å bli. De leverte sterkt hele kvelden og var som nevnt ovenfor svært underholdende.
Danko Jones er et av de bandene som gjør det knallbra både live og på album, og denne kvelden fikk de med seg hele Storsalen. Jeg må innrømme at jeg begynte å nynne litt med da de leverte ”Code of the Road” nesten helt på slutten (etter den standard pausen der de lurer folk til å tro at de er ferdige), før de slo til med et par andre låter jeg ikke dro kjensel på.

Danko Jones spiller en blanding av punk, rock og metal, med tekster som litt for ofte handler om jenter og biler. Til tross for dette er bandet utrolig fengende og verdt å sjekke ut, enten live eller albumet deres.