IMM

Et par ting bør nevnes aller først:  DumDum Boys spilte 4 konserter i Verkstedhallen, på like mange dager, og samtlige ble utsolgt på forhånd. Tar man en titt på Billettservice for å sjekke ut senere konserter i samme turne finner man samme symptomer. En hel del av dem, på forskjellige steder i det langstrakte land, er utsolgt. Nå skal jeg ikke si at jeg vet noe om hvor mange det er plass til i Stavanger eller et av de andre stedene, men her i Trondheim drar tydeligvis DumDum Boys over 2000 folk, i løpet av fire dager. Det er faen meg ikke verst!

Så hvem er det da som kommer? Jeg var på konsert nummer to, og observerte som best lot seg gjøre i det dimme lokalet, mine medpublikummere. Og flesteparten av dem var betydelig eldre enn meg, selv om jeg nå snart blir 23 vintre gammel selv. Et eldre publikum er også mer kresent, eller ofte vanskeligere å få liv i. Etter mine egne observasjoner i alle fall.

Men det er kanskje enda mer klare for et godt show? Uansett var tendensene klare og tydelige når Dumdum Boys går på. De tok et par låter for å skape den riktig gode stemninga på Svartlamon, men den kom virkelig som et godstog tøffende under låter som "Tyven Tyven", "Mitt Hjertets Trell" og "Tusen Etasjer Høy". Dette er for de mer observante noen av de eldre låtene til bandet, og det syntes godt at disse satt best. Når f.eks "Splitter Pine" kom, helt på slutten av settet som et ekstra nummer, så rister formelig hele stedet.

Dette betyr absolutt ikke at det var dårlig liv eller stemning under de andre låtene. Folk sang da visselig med på masser av låter jeg ikke hadde hørt før. (Og i den her sammenheng må jeg si at jeg selv bare kjenner de mest kjente). Prepple Houmb på scenen har jo energi til tusen, og med fakter og ansiktsutrykk og en stø grov vokal guidet han salen gjennom kvelden. Hans vesen på  scenen bar preg av erfaring, men kanskje enda mer spilleglede. Om ikke er han en utrolig god skuespiller.

Bortsett fra noen tekniske problemer, mangel på blant annet vokal i låt nummer 4 som førte til en 10 minutter lang pause, satt hele settet som støpt. Alle fremførelsene var tilnærmet lik perfekte, med ekstra livemoro der det passet seg. Publikum koret villig med når Prepple bø fram mikrofonen til refrengene på noen av de mest kjente låtene. Selv om han nok var kveldens toppspiller, var han absolutt ikke alene. På gitar og bass hadde han veldig god backup, av to som også så ut til å ha en flott aften.

Jeg vet jeg har sagt dette før, men det stemmer like fordømt: når bandet og publikum har en flott aften kan man jo ikke ønske seg mer.