IMM

Da Insense entret scenen i Storsalen rundt halv elleve, må jeg innrømme at jeg hadde litt større forventninger til dem. Tidligere på kvelden hadde jeg så vidt sjekket dem ut på MySpace, hvor de hørtes helt OK ut. Dessverre gjorde de ikke det live. Jeg vet ikke om det var noe galt med lyden, men det ble mye mindre melodiøst live enn digitalt. Kan ha noe med at det ene instrumentet overdøvet det andre. Dette til tross, musikken var fengende, og de fikk med seg publikum allerede fra starten av i den halvfulle salen. Den var faktisk overraskende full ved tanke på at Insense bare var oppvarmingsbandet, og stemningen folk imellom var god. Ekstra kredit skal Insense ha for å være så aktive på scenen, og ikke bare å stå i ro og vise seg fram.

Klokka var nesten kvart på tolv da kveldens hovedband endelig sto på scenen, og Storsalen var nesten full. Det var faktisk et øyeblikk jeg hadde gått og ventet på i omtrent 4 år (aldersgrenser på konserter er noe herk). Entreen var effektfull, men ikke overdådig, akkurat i stil med resten av bandet; chill. Noe av det jeg liker ved El Caco er den varierte musikken deres, både inne i, og mellom låtene. De er fengende og har publikum på en krok fra låt én. Jeg elsker vokalen til Øyvind Osa, og tenåringsforelskelsen blusset lite grann i meg nok en gang. Fjerdelåta var hiten, ”Substitute” fra 2005. Hele salen sang med på låta som herjet musikkanalene på TV den sommeren (også siste året jeg så på noen av dem). Noe annet som jeg alltid liker når jeg er på konserter, er bandets småprat til publikum mellom låtene. Antakelig er det også innøvd å skryte om byen de spiller i, men folk jubler til tross. Også låta ”Someone New” hooket publikum. Folk hoppet opp og ned med hendene i været. Jeg tror noen danset også.

Og sist, men ikke minst: growlinga var fantastisk, jeg fikk helt bakoversveis da Anders og Øyvind satte i gang.

Var du der ikke, er du der neste gang! Sant?