Family Volt + Elephantine
Omtale:
Nok en gang, visste jeg ikke helt hva jeg gikk til når jeg skulle på den eminente fruens pub igjen. Denne kvelden var det Family Volt og Elephantine som sto på plakaten.
Elephantine er for tiden lokalisert i Trondheim og spiller, tung, tung rock. Her snakker vi ciss-stemte gitarer, og tunge riff. Det første jeg tenkte da de satte i gang, var “The Sword”, bare litt mer progressivt.
Elephantine har greid å snekre sammen noen solide låter, hvor både gitaren og bassen satt som et skudd, og gikk rett i magen under hele konserten. Det eneste som trakk ned, var at vokalen tidvis ble sur på en måte som gjorde det vanskelig å si om det var tilsiktet eller ikke.
Bandet startet opp litt stivt, noe som er helt naturlig, men løsnet kraftig underveis. Et av høydepunktene, sånn rent showmessig, må kanskje være da bassisten gikk ned av scenen og blant publikum for å spille en bassolo.
De dundret seg gjennom omtrent tre kvarter, og jeg kjente faktisk at det var litt kjipt at det var slutt så tidlig, selv om de avsluttet med stil.
Family Volt, derimot, var ikke helt min greie. De spilte noe jeg best kan definere som progressiv pop. Her fikk vi orgel og komplekse låter så det monnet. Jeg har overhodet ikke noe å utsette på bandets opptreden, fremføring eller låtmateriale, da jeg hørte godt at dette er et band som er både samspilt og dyktige individuelt. Vokalisten gjorde en strålende konsert, og var innom et vidt spekter av stilarter. På tross av dette, så gikk ikke musikken helt hjem hos meg. Det kan være det litt grumsete, poppete lydbildet, med orgelet som spilte gla'melodier, men jeg vet ikke.
Det jeg derimot vet, er at de gangene jeg virkelig ble engasjert i musikken, var når de la fra seg popen for en liten stund og spilte de mer progressive partiene sine. Da ble jeg nesten blåst over ende av herlig orgel, tunge trommer og gitarer. Det er bare synd (for meg) at de ikke hadde mer av slike parti.
Family Volt holdt på i rundt tre kvarter, og det virker som de fremmøtte storkoste seg, og de leverte, på tross av at det ikke traff meg helt, en gjennomført god konsert.