IMM

Gaia Epicus og Anger Management spiller to vidt forskjellige musikksjangere. Der Gaia Epicus er rotfestet i den melodiske power metallen sprer Anger Management energi og ekstremisme i thrash metal. Begge bandene skulle spiller på Kafè Larsen i Trondheim denne lørdagen og jeg visste egentlig hva jeg kom til når det gjelder Gaia Epicus, men Anger Management visste jeg heller lite om.

Anger Management overrasket meg litt og med sin thrash metal trodde jeg før konserten at det var et band i mengden. Jeg synes de skilte seg ut positivt i form av energi og spilleglede i den forstand at de var engasjerte på scena. Låtmateriale var det ikke stort å si på at mye fengte, og noe fengte ikke i det hele tatt. Problemet Anger Management har i mine øyne er gitarsoloene som ikke passet inn i resten av kavaleriet. Det ble for distansert og fragmentert fra resten av musikken og lydbilde gikk i to veier.

En ting jeg lå spesielt merke til med med Anger Management, foruten den filmfotografen som tidvis gikk litt i veien oppe på scena, var at istedet for å ha en på backingvokal blant de instrumentspillende medlemmene i bandet, så har dem en person blandt publikum som har fått en mikrofon med stativ til disposisjon. Det var utrolig merkelig, veldig sært og veldig unormalt. Uansett så funker Anger Management fett som smør noen ganger, mens andre ganger dukker uprofesjonaliteten frem og det hele blir litt flåsete i form av utrolig teite uttalelser fra vokalisten mellom låtene.

Så var det dags for Gaia Epicus. Jeg har brukt en god stund på å finne ut hva jeg skal skrive om dette melodiske power metalbandet fra nord. I starten av Icon Music Mag fikk vår kjære skribent Remi lov til å anmelde skiva Symphony of Glory med akkurat dette bandet. En hard og meget knusende dom fikk den skiva i form av en 2/10. Jeg så som min plikt som powermetalfan å virkelig finne ut om dette bandet virkelig var så dårlig som Remi skulle ha det til og da passet det ypperlig for å sjekke det ut live. Jeg har selvsagt hørt om bandet før og et par låter her og der, men aldri gjort meg opp noen mening om den, kanskje på grunn av liten interesse for norsk power metal.

Etter en lengre pause etter Anger Management gikk av scena kommer Gaia Epicus på. På de første låtene har de ikke med seg lyden og vokalen blir altfor lav. Det lille konsertlokale Kafè Larssen er vel kanskje ikke kjent for å ha så himmelsk bra lyd heller, men i starten av forestillingen til Gaia Epicus så var det på godt norsk helt ræva. Det forbedrer seg litt utover i settet og vokalen blir etterhvert hørbar.

Musikken er melodisk power metal og da blir det mye ”fire”, ”ice”, ”fate”, ”free”, ”land”, ”heart”, ”metal”, ”sword”, ”knight”, ”time”, ”keeper”, ”space”, ”glory”, ”victory”, “life”, “flame”, “burning”, “steel”, “battle”, “fly”, “hell”, “darkness”, “fight” og “pain”. Det må man venne seg til når man hører slik musikk og med Gaia Epicus er mange av disse ordene en del av det lyriske i musikken dems.

Gaia Epicus spiller power metal som om det var med livet om å gjøre og det kan være bra, men som fan av Helloween og Gamma Ray kan jeg ikke helt se hva Gaia Epicus gjør for å skille seg ut fra mengden. De har spilt i utlandet, fått gitt ut 3 skiver (kommer en ny ganske snart), får support her og der, blitt intervjuet på flere kjente nettsteder og mye mer. Og den linken mellom den støtten de får og hva Gaia Epicus presterer å spille finner jeg ikke. Musikken blir for min del for platt og kjedelig med utrolig rare tekster som man lett blir sittende i hodet sammen med melodiene. ”When fire melts the ice” for eksempel  fra låta ”Fire and ice” tatt fra debutalbumet Satrap (2003). Jeg har ikke så stor respekt for band som synger om is og ild. Det er heller ikke så interessant å høre at ild smelter is.

Kall meg gjerne gammeldags da jeg liker slik power metal var i starten med Helloween som det ledende bandet. Det er ikke bare kjedelige ting å si om Gaia Epicus. Spesielt da de kjører på med twin-guitarsoloer som får meg til å like det jeg hører og ser. Gitarmessig ligger de nok bra ann, men låtmessig og vokalmessig så ligger dette under middels det jeg vil si er akseptabelt innen power metal. Jeg føler jeg er litt flau over å spørre om presseakkreditering, men ærlighet varer lengst og et band kan ikke forbedre seg uten at de får den kritikken de fortjener. Gaia Epicus bør etter min mening sette seg ned å tenke litt utenom det tradisjonelle innen power metal og skaffe seg en bedre vokalist for å virkelig få fart på karrieren sin. Ellers blir de hatet i øst og vest til de blir glemt.