Omtale
På lørdag lurte en kompis meg med på en konsert med et band ved navn Garden Of... Garden of what? Hell if I know, men siden jeg skulle hit uansett, ble jeg nesten nødt til å skrible ned noen ord om det etterpå også...
Som en pompøs og blærete ”jeg-gir-vel-faen” journalist kom jeg 15 minutter for sent; dette er noe jeg skal begynne med fast, fordi bandet begynte å spille det sekundet jeg satte foten igjennom døren. Herlig!
Aller først; en liten notis til alle dere såkalte ”metalheads” der ute. Dere rare merkelige skapninger i karnevalskostymer og billig sminke: Det å skubbe til fyren i hvit genser hver eneste gang dere går forbi er ikke, jeg gjentar, ikke, riktig metode for å hevne dere på samfunnet. Jeg forstår at dere ble mobbet av de ”kule” gutta på barne og ungdomsskolen, men det kan kanskje tenkes at den ”kule” typen i hvit genser er der for å nyte konserten også. Kanskje skal han også anmelde dette bandet; så gratulerer fjols; dere ødela nettopp for de dere var der for å se.
Men nok surmuling; la oss gå videre til selve bandet:
Bass!
Det stemmer barn: Bass!
Husk dette, for det kan nemlig redde bandet deres neste gang dere er i knipe. Dette gjelder også Garden Of... Som nettopp er i knipe. Sangene er lange, veeeldig lange, musikken er til tider veldig ensformig og derfor strekker hele konserten ut, noen ganger nesten i det endeløse. Det som trekker hele bandet opp fra avgrunnen er bassisten, hadde jeg vært i hans sko ville jeg faktisk vurdert å danne et noe mer interessant band. Basslinjene var helt geniale, funky, kule og fengende. Hadde trommisen vært mer organisk og brukt litt mer aksenter hadde karakteren blitt mye høyere.
Det er ikke det at musikken er dårlig; riffene er ganske gode, utførelsen nesten plettfri og lyden upåklagelig. Men det hele blir så kjedelig, sangene kunne godt vært halvparten så lange og dobbelt så innholdsrike. Så godt som dette bandet kan sangene sine, så god som gitaristen er og såpass tight som trommissen er, hadde det ikke vært noe problem å gjøre sangene iallefall litt mer spennende.
Med det sagt er det lite å ellers sette fingeren på her, publikum så ut til å kose seg, bandet så ut til å kose seg og da spiller det vel ingen trille at jeg kjedet meg...?
Og forresten; lurt av dere å ta den beste sangen til slutt, dere lurte mesteparten av publikum. Desverre så har jeg sluttet å basere hele anmeldelsen på den sangen jeg husker best, men den var iallefall knakende god.