IMM

Egentlig skulle det være to konserter på samfundet denne fredagen, men punken til Masterpiece Of Cake ble dessverre avlyst, så da var det bare denne ene. Jeg får opplyst at det har blitt solgt 200 billetter på forhånd, og allerede da skjønte jeg at det nok kom til bli en ”livat” kveld på klubben.

Når sant skal sies hadde jeg store forhåpninger om det før jeg dro ned dit også, etter å ha hørt litt på låtene som ligger ute på myspacen til Grand Island. Det er lettfordøyelig rock, kanskje litt som The Killers, men med tunge innslag av banjo og keyboard. Jeg liker banjo. Og det var vel egentlig hovedgrunnen til at jeg gledet meg til kveldens konsert.

Tromissen går opp og drar i gang en solo, de andre bandmedlemmene kommer etter hvert, og det glir over i kveldens første låt. Og jeg blir faktisk litt skuffa. Lyden var mixa på en sånn måte at vokalen var totalt overdøvende, faktisk de fleste instrumente, og i hvertfall banjoen. Mitt hjerte sank, da jeg så den ble spilt, men ei kunne høre dens søte toner.

Kanskje det bare var meg tenkte jeg i pausa mellom to sanger, kanskje resten av folka rundt syntes at det låt ok? Jeg rakk ikke å tenke ferdig før en annen publikummer roper ut ”Lyden suger!”. Altså var jeg ikke alene om den observasjonen.

Men så over til det positive. Grand Island, om enn med litt mindre banjotungt enn studio innspillingene er fremdeles utrolig smittende. Låtene er fengende på den måten som skiller radiohitter, fra radiomisser. Selv om de fra starten av ikke hadde publikum helt med seg, så tok dette seg gradvis opp. Mot slutten av settet var samtlige på samme lag som bandet, og engasjementet på scena manifesterte seg i blant tilskuerne i form av hopping, klapping og god stemning.

De hadde noen låter som hadde en liten annen struktur enn de fleste 2K rockelåtene, og jeg må si jeg likte dem best. På de låtene som hadde mest særegenhet var det lettere å få med seg hva Grand Island var, til forskjell fra alle andre band som dem. Tar man bort banjoen, gud forby, så tror jeg ikke de ville skilt seg sånn særlig ut. Men den er der, allah være lovet, og om du tar en liten titt innom myspacen dems så vil du også få høre at det låter faktisk temmelig bra.

Grand Island forlater først Samfundet etter å ha gått på scena igjen ikke 1, men 2 ganger etter det originale settet. Faktisk hadde nesten halvparten av deltagerne gått mellom de to encorene, men det hindret ikke bandet i å fremføre en rolig avslutning for natten. For meg var det en bra ending på kvelden, både banjo og keys fikk komme frem å skinne litt, og jeg synes det var en glimrende avrunding av konserten.