IMM

Irr var trekkplasteret på Pias denne kvelden, og selv om Irr er bra nok til å ha kunne trukket mange flere, var det ikke vanskelig for dem å fylle lokalet.

For Pias, det er nemlig omtrent så stort som leiligheten min. Pluss en to-tre kvadratmeter kanskje, sånn cirka. Scena er ikke stort dypere enn to meter, og det er maksimum. Her ble det skikkelig intimt, og det funka godt. Irr gikk på 22.30, og dro rett igang med showet sitt. Noe av det første som slo meg var hvordan de ga meg følelsen av å være et slags metallens svar på ACDC; de hadde veldig bra groove, og musikken var stort sett midtempo. Sjangermessig er det verre å definere dem, da de er innom mange forskjellige stiler.

Bandet er teknisk og kan absolutt sakene sine godt. Spesielt trommisen imponerte meg med variert spill og bruk av hele settet sitt. Gitaristen skal også ha ros for interessante og stilige riff, og vokalisten holder god følge med basspillet sitt. Vokalisten må også få litt ros for veldig god tilpasset vokal. De forskjellige vokalstilene passet veldig godt til musikken. Bandet så ut som de hadde smurt seg inn med aske, og med all gråfargen minte deg meg faktisk litt om Keep of Kalessin.

I andre halvdel av settet fikk vi servert en ny låt, «Streets of Vengeance», og denne falt i meget god jord hos undertegnede. Låta hadde et godt driv og interessant bruk av polyrytmer, og jeg ser fram til å høre studioversjonen av denne en gang i framtiden.

Bandet gikk av scenen (ut av kroken?) omtrent 50 minutter etter de begynte, til raus applaus. Gutta imponerte meg stort, og jeg ser fram til å se dem igjen. Personlig hadde jeg ønsket en tanke mer gitar ut, men dette hadde sikkert sine grunner. Konklusjonen er uansett at Irr har livets rett som liveband.