IMM

For å få alt på det rene før jeg fortsetter, må jeg slå fast at jeg er ikke særskilt fan av Katzenjammer. I mitt hode har de alltid slått meg som et band som ønsker å være Ephemera, men ender opp med å framstå som gjøglere i skjørt. Mitt første møte med bandet var Urørtfinalen i 2007 da de var en av de nominerte, og jeg lurte på hvordan de hadde havna på den lista. Til Katzenjammers forsvar likte jeg i grunn ganske få av de nominerte det året. Så i utgangspunktet lover ikke resten av teksten særlig godt for Katzenjammer. Nå er det meningen at jeg skal møte konserter med et åpent sinn, noe jeg prøvde på denne gangen. Da hjelper det ikke at bandet entrer scenen 40 minutter senere enn planlagt og mens jeg venter er det ei jente som nekter å slutte å brøle "Sooooolveiiiiiiiig" så høyt at jeg frykter for å miste hørselen før konserten starter.

Heldigvis har jeg hørselen i behold i det konserten begynner, på dette punktet er Storsalen som en sprekkeferdig ballong og Katzenjammer er nålen som får det til å smelle. Jeg ante virkelig ikke at bandet var så populære, men etter noen sanger begynner jeg å forstå hvorfor. I tillegg til å imponere med ganske morsomme og lett dansbare låter, bytter de hele tida om på instrumentene. Så det hersker ingen tvil om at det er en kompetent gjeng som leverer frekke klezmertoner til en takknemlig storsal. For det meste pumper bandet ut up-tempo gladpop, men til tider roer de det hele ned med vakre og rolige toner. Samt litt nostalgi fra Ronja Røverdatter som fører til at hele Storsalen brøler "For han heter Borkaaaa", til og med den overvektige fotografen fra NRK nynner med. Det store klimakset nåes når "A Bar in Amsterdam" draes i gang, og den lekne trompeten tuter ut refrenget. Ballongen som er Storsalen sprekker nå, og jeg blir blåst over ende av den råe energien som fyker omkring i hele salen.

Dermed er det lett å tro at jeg nå er en omvendt sjel som har lyset som er Katzenjammer. Det er definitivt ikke tilfellet! I mitt hode er dette fortsatt gjøglere i skjørt som spiller musikk jeg ville plassert på en "Absolutt Vorspiel"-cd. Om jeg så skulle ønsket det hadde jeg ikke klart å blitt revet med. En av jentene i bandet brukte et uttrykk når hun skulle forklare hvor lett det var å synge med på en av låtene, hun kalte det "barnehageenkelt". Det ordet oppsummerer hele konserten for meg. Vil jeg da anbefale en Katzenjammerkonsert til noen andre? Ja, det vil jeg nok. Men bare til mennesker jeg vet setter pris gjøgling og har et aldri så lite Peter Pan-kompleks. Personlig kommer jeg nok ikke til å dra på en ny konsert, ei heller kjøpe skiva "Le pop".