IMM

Tre band sto klare for å spille på storscena til Studentersamfundet denne kvelden, og Miksha som går på først var vel kanskje det bandet som skilte seg mest ut i fra de to andre. Ikke at de var så overmåtelig like, men for å starte på begynnelsen skal jeg først si noen ord om Miksha's opptreden.

Når de først åpner dørene etter noe forsinkelse tar det ikke lang tid før Miksha går på. Først hører vi Berlevågs mannskor (eller noe lignende) synge ut «Vi kommer i fra fjorden, vi e i fra Finnmark» sampla i bakgrunnen. Og ja, Miksha er i fra Finnmark, musikken de spiller kan kalles metalcore. Så når de først begynner å spille var det brutalt nok for det fleste i salen vil jeg tro.

Første låta syntes jeg var temmelig fet, nettop på grunn av den tidligere nevnte sampla korvokalen, som også kom inne flere ganger i den, men etter den låta ble det en smule kjedelig. Ja visst har de aggressivitet som et langt år, men selv om det låter som en bulldoser kjører den fremdeles bare rett frem. Det ble ikke veldig overraskende, og den variasjonen slik musikk trenger mangla for meg. I salen var det noen ihuga fans, men som første mann ut hadde Miksha ikke flest publikum den kvelden.

Etter at Miksha går av foretas det litt rask rigging på scena før Sarke går på, som jeg faktisk var mer spent på enn på Keep Of Kalessin. Hovedsaklig fordi jeg bare har et lite preview fra Myspace å gå på for å få kjennskap til dem, og fordi bandet (utenom session members) består av Sarke (Khold, Old Man's Child m.f) og Nocturno Culto (Darkthrone). Når de atpåtil skal trekke inspirasjoner fra så spredte kilder som Motorhead og Candlemass til prosjektet er det klart man blir spent.

De begynner å spille helt uten noen introduksjon, det er aggressiv black metal som kanskje kan minne litt om Immortal, men som samtidig har et mye mer rocka preg. Så de får en veldig drivende stil, men rett fram er den virkelig ikke. Den brytes opp i tregere deler og hopper både hit og dit, før den kommer tilbake til de mer rockeaktige delene igjen. Dette er hovedsaklig notatene min til første låt, som virkelig var en forfriskende opplevelse.

Sarke har og med synth, som tidvis kom inn i bildet, men jeg lurer litt på hvordan den viser seg fram på albumet (som det vil komme ut anmeldelse på i løpet av neste uke, uke 18). Hovedsaklig trådde den fram i form av synth og orgel, og var svært sjeldent i en dominerende rolle.

Publikum så ut til reagere mer, og de var også flere som nå hadde tiltrådd Storsalen, det ble lagt merke til på jubelnivået mellom sangene. Når Sarke går av, går sceneteppet igjen og det rigges for fulle mugger bak lukkede dører.

På hver sin side av scena står det to lifter, de har forøvrig stått der gjennom hele konserten, og på hver av dem henger det et banner med den nye logoen til Keep Of Kalessin fra Kolossus skiva. Klokka må tikke tolv før de går på, da til jubel fra et publikum som det da var kommet ytterligere flere av, ja, ikke at salen var helt full, men nå var det da en god folkemasse foran scena. En litt større en, enn det den var på Sarke og Miksha.

Keep Of Kalessin fyrer opp hard og tung blackmetal, som spiller mer på nettopp tyngden enn på at den skal være så forbannet trüe. Noe de forsåvidt har gitt opp for flere år siden, med tanke på hvor god produksjon skivene deres har, og alle de symfoniske elementene de drar inn. På scena var det da sampling og ikke en egen synth som sto for den delen.

Settet besto av gammelt og nytt materiale, og folket i salen sang med på flere spor. Dette var et engasjement som ble bra speila i bandet der de banget for harde livet. Som seg jo hør og bør.

I en låt begynner den ene liften å reise seg. Banneret rulles ut i all sin lengde, og ojsann! Den ene liften hekter såvidt tak i det svære høytalersettet som dingler fra taket i en kjetting. Den vingler litt fra side til side, men ingen skade var skjedd. Dette var en lite forurolig hendelse,  og heldigvis hadde den ikke noen særlig innvirkning på noen andre enn de av oss som la merke til det.

Noe av det kuleste med konserten var de ekstra livesolopartiene som var lagt inn litt her og der. Min favoritt klart var trommene, det var heftig å se. I tillegg det som er nevnt nå var lysshowet gør fett og lyden veldig god. Etter ekstranumrene, som pusha tida opp til ca 1,5 time i ren spilletid for bandet, gikk de av.

Totalt var det en variert aften, og selv om Keep Of Kalessin hadde best show, syntes jeg at Sarke var mest spennende, og det er også dem jeg er mest spent på videre.

Vi tusler en tur innom Knaus før vi drar, og rekker da å få med oss 1,5 låt av Irr, som hadde midnattskonsert der den kvelden. Dessverre for dem så varte konsertene i Storsalen helt til halv to, så alvorlig mange oppmøtte var det ikke å se før da konsertdeltagerne fra Keep Of Kalessin hadde kommet. Men vi fikk tatt noen bilder som du etterhvert kan få se i bildegalleriet vårt.