IMM

Det var ikke akkurat stappfullt på Fru Lungreen denne noe kalde lørdagskvelden, men de som var der fikk stemningen til de grader opp i taket, og da får det bare stå til at noen ølglass måte bøte med livet. Tripod fra Trondheim gir oss post-grudge med hint av Pantera og Creed, mens Kite fra Oslo kjører på med en blanding av stonerrock, hardcore og god gammel hard rock. Jeg må ærlig innrømme at det var disse gutta jeg var mest spent på siden medlemmer kommer fra blant annet Stonegard og Dunderbeist.

Blodfans står selvfølgelig klistret foran scenen fra første stund, og det er ikke tvil om at Tripod har skaffet seg en ganske så heftig fanklubb som ikke skyr å bli kastet i været og knuse ølglass som fast ritual. Musikken starter hardt og brutalt fra første innledende riff, og vokalisten skifter tonefall fra raspete growl til de mer følelsesladede partier. Det blir rimelig hett etter hvert både på scenen og på gulvet, og når bassisten holder på å besvimme etter å ha immitert headbangere fra første rad, roer det seg litt ned og vi får ett utvalg av de litt mer rolige sangene på repertoaret. Det er utvilsomt melodiøst og følsomt materialle vi får her, og lyden er det absolutt ingenting å klage på, de få kvadratmater til tross. Intimkonserter er alltid like morsomt når man kan komme seg nærmere både musikken og bandene, og pakken vi får tilfredssstiller så det holder. Siste sang ut, ”Memories”, blir en fin avslutning for Tripod som ga jernet og mer til. Med ønske om god helg går bandet av scenen til stor applaus, mens vi i den kortere pausen gleder oss til neste band ut.

Det er tydelig at publikum har ett litt mer beskjedent forhold til Kite, men musikken derimot er langt fra noen beskjeden affære. Dette er rett fra levra, harkokt og brutalt så det holder. Etter den korte presentasjonen: ”Da starter vi”, slippes monsteret ut av esken og vi får noe som etter min mening er en blanding av nyere Metallica og nettopp, Stonegard. Tighte riffs og fengende rytmepartier suser av gårde i ett forykkende tempo, og det er ikke tvil om at gutta kan å spille. Jeg savner litt mer trøkk fra publikum her, såpass kul musikk er det ikke så alt for ofte man får anledning til å høre, rett og slett. Ekstra gøy var det jo også at gitaristen hadde bursdag nettopp på denne dagen, og det er det bare bøye seg i støvet og gratulere han. Bandet holder nivået og volumet på maks stort sett hele veien her, og det er plenty av partier av mer progressiv karakter som i hvert fall for min del klarer å holde på interessen mesteparten av tiden. Trommesolo og gitarsoloer hører selvsagt med, men ellers er det selve lydbildet, det harde og brutale som først og fremst er upånektelig bra. Lyden er fresh og orginal, og har akkurat den karakteristiske ”Stonegardfølelsen” som gjør at de klart skiller seg fra massene av mye nyere og forutsigbar rock and roll.

En strålende kveld dette altså, og her kan jeg varmt anbefale at folket tar seg en titt på myspacen til både Tripod og Kite, eller river i å kjøper platene. De kommer garantert ikke til å skuffe. Til neste gang håper jeg at vi får se dem i ett større lokale. Storsalen eller Dødens Dal anyone?