IMM

When Smoke Sets er et 5-manns ensemble som spiller en slags blanding mellom streit heavy og hardcore. Bandet består av trommisen fra Musth, to gitarister, en bassist og en pianist/perkusjonist. Med dette oppsettet lå alt til rette for at konserten kunne bli noget spennende, da alt jeg visste om bandet på forhånd var at musikken de spilte ble omtalt som "cowboyrock" Det var derfor en stor skuffelse å se at pianoet sjeldent ble brukt til noe annet enn å hamre på en akkord gjennom hele låter. Når pianoet var stumt, trådde han til med enten tamburin eller kubjelle.

Konserten startet greit med en kul streit rockelåt som underveis gikk over til noe langt hardere. Vokalen var noe ustø i begynnelsen, men voks dog på meg utover konserten. Bandet slet, til tross for at de både var meget energiske og tydelig trives på scenen, med litt daft publikum i starten, men etter de dro en cover av The Doors' “Alabama Song (Whiskey Bar)” midtveis i konserten steg stemningen litt, uten at den låten var den helt store höjdaren. When Smoke Sets spilte et relativt kort sett på bare en halvtime, men jeg følte likevel at de hadde spilt nok, da det ble en smule ensformig etterhvert.

Kveldens hovedattraksjon startet friskt. I løpet de tre kvarterene Musth spilte, dro de oss gjennom flere stilarter, men hele tiden med sin egen karakteristiske sound. Her fikk vi høre salsa, funk, metal og mye annet, og jeg kjente hele tiden ufrivillige rykninger både i rockefoten og i nakkemusklene gjennom konserten..

Bandet har tydeligvis ikke tatt skade av tiden de var uten vokalist, da samspillet satt som et skudd. Vokalisten bidro, når han var på topp, til å heve opplevelsen betraktelig, men dro veldig ned når han ikke traff helt. Det virket som han ble veldig sliten utover konserten og slet litt med å holde følge, noe som ikke var så veldig merkelig, da han ga alt hele kvelden.

Låtutalget var, for det meste, ukjent for meg, men jeg dro kjensel på låtene fra Epen, og de satt stort sett veldig bra. Musth var tydeligvis veldig fornøyde med å spille i Trondheim, da til stadighet gjentok dette under konserten. Bandet holdt et høyt energinivå hele veien, mer eller mindre hele bandet tok av. Scenen ble utnyttet til fulle av vokalisten, som utfoldet seg så godt han kunne på det lille arealet som sto til disposisjon og beveget seg like godt av scenen et par ganger for å stå blant publikum. Vi fikk også et gledelig gjensyn med tamburinisten fra When Smoke Sets i en låt.

Alt i alt, holdt bandet en relativt god konsert, og det virket som at de fleste fremmøtte synes det samme.