IMM

Inferno-festivalen nærmer seg med stormskritt og i den anledning var det nå tid for å lansere lista med band og samtidig lodde ut noen pass til festivalen. Zone sto for kveldens festligheter, og tre band sto klare for spille på denne kickoffen.

Første ut var Resonaut fra Trondheim. Deres første låt er treig, dyp og drønnende, og med clean vokal. Hvor det siste kanskje overrasket meg mest. Tidvis nesten doomy, da helt uten goth influenser. Mine tanker gikk til finske The Wandering Midget i blant, og ellers til 70 talls band av den mer sabbathy sorten. Og jeg må si jeg fant mye av det veldig interressant der jeg sto inneklemt til baren og prøvde å få med meg det som skjedde på scena.

For stedet var allerede da temmelig fult, og flere skulle det bli.           

Etter ca et halvtimes langt sett går bandet av, uten å ha sagt et ord, og etter kort tid med rigging er det klart for Diskord fra hovedstaden. Å si at de låter som ”technical doomy death metal”, et utrykk fra myspacen deres vil jeg si passer temmelig ypperlig. Kontrasten var bra stor og, i forhold til forrige band. Noe som jo er bra. Her var det hurtighet og taktbytte, kaos og kontrast, og et artig band på scena.

Der første bandet spilte på tyngde, seighet og fete gitarer, stilte Diskord med aggressjon i en kaotisk og svært morsom pakke. Live var det også et par hakk mer spennende enn de som jeg i skrivende stund hører på myspacen, selv om de gir et lite inntrykk av bandet i allefall.

Nå er stedet tjukkfullt, og det er god stemning i salen. Når Resonaut spilte var det ikke riktig så mye liv men under Diskord tok det seg skikkelig opp, og det skulle bli enda bedre.

Obliteration er siste band på plakaten.  Det virka som mange hadde venta på dem, i allefall utifra reaksjonen på musikken å dømme. Knallhard og standardisert death metal. Sjangertrofast, og med et band som nok viste kveldens beste teatralske framstilling. I alle fall om man skal bedømme poseringene til vokalisten. De var ikke i nærheten av å så variert og kaotisk som Diskord, men de var hakket mer brutale og aggressive.

Så totalt var den god, variert, mørk og brutal aften på lundis. Jeg hadde vel egentlig litt lave forventninger til kvelden,  pga mangel på egen energi etter flere dager med jobb og et nyoppstartet studieliv, men det var virkelig en oppvåkning å overvære bandene på Fru Lundgreen denne kvelden!

Selv om det ikke ble noe Infernopass på undertegnede.