| Sted: | Dato: | Skribent: | Fotograf: | Bilder: |
Studentersamfundet/Storsalen, Trondheim | 11.03.09 | Kenneth Staurset Fåne | Pia Farstad Eriksen |
For noen år siden var det et ramaskrik uten like om at det kun var Oslo som fikk de store bandene til å spille på konsertstedene der. Når et internasjonalt annerkjent band skulle legge Norge inn i turneèn sin, var det alltid Oslo som ble spilleby. Mye har forandret seg siden den gang og nå får byer som Trondheim også besøk av kjente artister. Iron Maiden og Ozzy Osbourne har jo spilt her i byen, for å nevne noen. Første gang jeg leste at Opeth skulle komme for å opptre for Trondheimspublikummet tenkte jeg at dette kunne bli tøft.
Det første jeg merker meg med denne konserten er at bandet går på scenen ”kun” fem minutter etter oppsatt tid. Jeg tror nok aldri jeg har vært på en metalkonsert hvor bandet har vært så presis. Jeg hadde lest på et forum om hvilke låter som ble spilt på Oslo-konserten dagen før, og det var nettopp den samme setlisten som ble spilt her i Trondheim. Mange skal ha det til at Opeth er et kjedelig band som ikke gjør så mye ut av seg på scenen og at mange av låtene er til å sovne av. Jeg er nok ikke en av dem.
For det første kjøres det i gang et ekstremt bra lysshow ved første lyd fra scena, et lysshow som passer kuppelen i taket på Samfundet meget bra. Med forskjellige mønster og variasjoner føltes det ut som at vi var fisker i et stort akvarium (se bildene). For det andre var bandet i storform hvor både lyd og det musikalsk tekniske var nøye og godt gjennomført.
Det kjedeligste var kanskje setlisten, hvor det ble spilt en låt fra alle album, med unntak av albumet Orchid. Låta ”Drapery Falls” ble jo ikke spilt, selv om det kanskje er den låta de fleste forbinder med Opeth. Syns de kunne kuttet ut for eksempel ”Credence” og puttet inn den istedet. En av mine favoritter for kvelden var låta ”The Night And The Silent Water” som var helt genial og ikke minst fengende.
Alt i alt en bra kveld hvor det jeg husker best var publikums deltakelse på cleanvokalen på ”Ghost of perdition”, lysshowet og min favorittlåt for kvelden ”The Night And The Silent Water”. Avslutningsvis presenterer Mikael Åkerfeldt seg som Gunde Svan, som en av mange tørre vitser gjennom denne konsertkvelden og bandet avslutter mesterlig med låta ”Deliverance”.
Setliste:
01 - Heir Apparent
02 - Ghost of Perdition
03 - Godhead's Lament
04 - The Leper Affinity
05 - Credence
06 - Hessian Peel
07 - Closure
08 - The Night and the Silent Water
09 - The Lotus Eater
------
10 - Deliverance