IMM

Utrolig nok er denne konserten jeg snart skal fortelle om, min første konsert på Studentersamfundet i Trondheim. Etter å ha bodd i Trondheim i snart et og et halvt år var det på tide. Shining skulle spille i Klubben og Syntax Terrorkester skulle bære kvelden videre på Knaus.

Shining har jeg sett før, men da i en litt spesiell sammenheng. De spilte nemlig et eksklusivt verk under Moldejazz i år sammen med Enslaved, noe vi kanskje aldri får se igjen, hvem vet? Å se Shining fremføre sine egne låter har jeg alltid hatt lyst til å se og når Samfundet stiller Klubben til disposisjon, er det ikke tvil om hvilken konsert jeg skal på.

Fra første sekund trollbinder Shining publikummet med sin støyete jazzprogressivemetalrock, ja, det er ikke lett å kategorisere Shining og det er kanskje ikke meningen heller. Uansett tøft når Jørgen Munkeby (vokalist, multiinstrumentalist) tar fram saksofonen og den rå lyden av den brer seg utover i lokalet. Det blir for meg helt uvirkelig magisk, det samme opplevde jeg i Molde i sommer.

Bandet Shining live er noe jeg anbefaler alle å få med seg. Bandet danner på en måte en halvsirkel rundt trommisen, som gjør en fenomenal jobb med masse variasjoner. Ikke rart at Torstein Lofthus, som trommisen heter, har blitt omtalt som en av Norges beste trommiser tidligere. Det er heller ikke rart at hele bandet har blitt prisbelønnet flere ganger tidligere heller.

Makan til forestilling Shining viste fram er vanskelig å beskrive med ord, det må bare nytes og fordøyes. Her var det alt fra det litt absurde og abstrakte til det lettgripelige og fengende. Når coverlåta av King Crimsons ”21st Century Schizoid Man” dukker opp på slutten, bryter publikumsjubelen løs og taket løftet seg noen meter. Det er jeg helt sikker på!

Etter en eksplosiv maktdemonstrasjon av en annen verden fra Shining, var det godt å få noe roligere musikk å tygge på. Syntax Terrorkester sto klar på scenen inne på Knaus så snart Shining var ferdig.

Med en gang fra første tone ble spilt var det melankoli, ambient og en god dose eksperimentelt materiale vi skulle få servert. Hvor ofte ser du at noen bruker en bue på en gitar? Bandets medlemmer hadde også malt seg i ansiktet for anledningen, men der Kiss er kommersiell listerock blir Syntax Terrorkester en ukommersiell syretripp i forhold. For det eksperimentelle varte hele konserten ut og det var faktisk en litt småpsykotisk stemning under hele konserten.

Alt i alt så leverer bandet mye bra, men er på tampen til å bli litt småkjedelig. Hadde det ikke vært for de syke påfunnene, med vokalen i høysete. Vokalisten synger i et øyeblikk ganske så normalt, i det andre øyeblikket utbryter han i spontan growling. Keyboardisten, som også sto for mye av backingvokalen, var også feilmedisinert så det ut som, der han sto å stakk nåler i ei voodoo-dukke lengre bak på scena. Galskapen lenge leve sier jeg og gitaristen avslutter konserten ved å tråkke på gitaren sin.