IMM

Mulig det er en skam å si at jeg aldri har hørt om bandet Silver før, men å si noe annet ville i såfall vært en løgn, og det gå`kke ann! Derfor dro jeg på Samfundet lørdag kveld uten en anelse om hva som lå meg i vente. Men et par ting lærte jeg i løpet av kvelden; at Silver består av seks mann fra vestlandet og at de spiller hardbarka punk/rock som gjerne blir sammenlignet med band som Sex Pistols, Turboneger og the New York Dolls.

For å varme opp lokalet og publikum fikk bandet Like rats from a sinking ship æren av å åpne for kveldens headbanging. Men dette var ikke annet enn en liten skuffende opplevelse. De hadde en ”kul” intro da jeg kunne fornemme noe av det mystifistiske Sigur Ròs serverer, men den gang ei. Greit nok en fet overgang fra dyster elektronika sound til hardcore, men oppfølgingen videre i konserten var ikke særlig givende. Bortsett fra trommisen, som gjorde en særdeles god jobb, ble dette for masete for min del. Vokalisten sprang  frem og tilbake på scenen for å prøve å kombinere spacy triks på keyboardet sitt  og samtidig holde publikum i aktivitet ved å opptre som en frontfigur. Han ville også gjerne stå litt sammen med publikum på blanketten og litt oppe på bardisken.  Noen ville sikkert si at det var en kul, spontan og kreativ måte å engasjere publikum på, jeg synes det virket litt for desperat.
  
Men etter en litt skuffende opplevelse av et litt hyper oppvarmingsband, kommer endelig Silver ut på scenen, og det til stor jubel for publikum. Vokalisten starter konserten med et stort vræl som følges opp av et band som får deg til å føle at du står i sterk motvind med et enormt trøkk og en god posjon musikalske ferdigheter.  Det er rett og slett helt umulig å ikke la seg rive hen med en slik energibombe forut. Og sånn fortsetter det gjennom hele showet. For med tre gitarister, en bassist og en sabla god trommis, serverer Silver 80-talls punk og metal på sølvfat der det florerer av rett-i-fleisen- attituide. Vokalisten ser illsint ut, og det strømmer enormt med aggresjon fra alle mann på scenen som igjen smitter over på publikum. Og selv om ikke klubben lokalet var overøst med mennesker denne lørdags kvelden, var iveren stor over å ha dette ”finfin” besøket på Samfundet. Dermed kan vokalisten kaste seg ut i en stage dive allerede etter den andre låten.
 
Nei, det er ikke til å stikke under en stol at kvalitet og lyd var langt bedre enn det førstnevnte bandet. Og mens jeg først er inne på ordtak...så  er det bare å bite i det sure eple for her er hardt og brutalt sentrale stikkord, noe som virkelig satte liv i konsertopplevelsen.