IMM

En konsertkveld med progressiv rock i fokus er vel noe enhver prog-entusiast kunne tenke seg. Og når band som The Flower Kings, Gallery og Adventure gjester Blæst en litt småkald høstkveld i Trondheim, er nok dette grunn mer enn nok til at folk skulle komme på konsert denne kvelden.

Når jeg ankommer Blæst denne kvelden så er det første jeg får høre i det jeg trer inn i konsertlokalet, Genesis-låta ”Dancing with the moonlight knight” over høytalerne. Det viser seg at det var egen prog-dj i forkant, mellom bandene og i etterkant av konserten. Utrolig kult å høre gode gamle prog-klassikere på høyt volum på et utested.

Uansett så var nok dette bare en liten bit av hva denne kvelden ville inneholde. Et stikkord er: 3-4 timer med progressiv rock fra scenen. Og det var Adventure som skulle starte fyrverkeriet.

For å være ærlig så har jeg ikke hørt så veldig mye av disse progfolka før, men de varmet opp for nettopp The Flower Kings på Rosendal Scene i 2002. De har etter det jeg har lest på nettet, kun gitt ut en cd før, på eget selskap i 2000.

De virket litt rustne i framføringen, og det kan jo kanskje begrunnes med at de kanskje ikke har hatt så mange konserter de siste åra. Det har kommet en del folk når bandet går på, men det er langt i fra fullt. Med noen gitarperler drar bandet til med mange gode progressiv rock-låter. Noen låter har med elementer fra irsk folkemusikk, spesielt da fløyten kommer inn. Jeg legger også merke til en utrolig kul synth-lyd og jeg får assosiasjoner til gamle teater, tivoli og gamle melodier som man forbinder med karuseller som alà Merry-Go-Round.

Adventure tok også progressive rockens lange låter i betrakning og spilte kun 2 låter på 15 minutter hver denne kvelden. Jeg fikk et ganske positivt inntrykk av bandet, men så at de manglet litt energi og var litt rustne. Ikke at det la en demper på den gode musikken som ble fremført.

Energi var det nok å ta av på det neste bandet som kom på scena. Gallery har et mer kraftfullt uttrykk og leverte progrock som var langt mer metal enn det Adventure sin var. Keyboardisten til dette bandet er en juvel som må trekkes fram etter en konsert med Gallery. Da en av gitaristene måtte stemme gitaren sin iløpet av konserten, trer keyboardisten fram å fremfører en av Rick Wakemans soloer. Og de som var der kan nok si at det hørtes kliss likt ut.

Ellers spilte bandet opp til et publikum som etterhvert hadde blitt større og leverte god progrock/ delvis metal. Med gitarer kraftige som tog, piano så schizofren som Albert Åberg,  og en tightness og sikkerhet som står like fjellstøtt som Galdhøpiggen, leverer bandet det man kan forvente av skikkelig god progrock/metal.

Etter to godt gjennomførte konserter var det dags for kveldens hovedattraksjon, The Flower Kings. Svenskene har som sagt spilt i Trondheim før, og dette påpeker Roine Stolt da han forteller at han husket hvor de spilte sist da de kjørte forbi tidligere denne dagen.

Roine og gjengen starter denne konserten etter mye lydtesting og jeg fikk inntrykk av et meget lydkresent band da det faktisk tok litt tid før de fikk kommet i gang. Men når de først fikk startet ble det levert kvalitet til ”tusan”. Svenskene beviser nok en gang at de er en av bandene som er helt der oppe, og de beviser at de er et band som spiser kirsebær sammen med de andre store progrockbandene i verden.

Bandet er ekstremt teknisk flinke og med et uttrykk som heller til lange låter med mye variasjon skulle dette bli en av de beste, men også lengste konsertene jeg har opplevd. De fleste låtene til The Flower Kings inneholder elementer fra blues i seg og det hører man på både grooven mange av låtene inneholder og gitararbeidet.

Vokalmessig og spesielt koringen kan til tider minnes mye om Wishbone Ash sin koring, bare at The Flower Kings har mer prog i seg enn Wishbone Ash. Jeg liker det jeg hører, men når Roine Stolt ber lydmannen justere litt på vokallyden i midten av settet, føler jeg at lyden blir dårligere og vanskeligere å høre. Dette gjelder spesielt Roine sin vokal, for Hasse Fröberg sin vokal høres godt.

Når bandet etter 2 timer og 10 minutter går av scenen, regnet jeg ikke med ekstranummere og jeg følte kanskje jeg var mettet med fyrverkeri. Men jeg tok feil, og bandet går på for å gjøre ekstranummer. 20 minutter til med heftig progrock hadde sikkert ikke fansen noe i mot, men undertegnede synes kanskje konserten kunne sluttet uten ekstranummer. Det ble kanskje litt for mye å svelge på en gang, da jeg ikke har hørt så mye på The Flower Kings fra før.

Sånn kort oppsummert spilte alle bandene godt og man må si at de fremmøtte fikk maksimalt valuta for pengene sine. For min del syns jeg som sagt The Flower Kings spilte litt for lenge, men kvaliteten var ekstremt høy hele tiden. Vi får håpe på flere slike kvelder her i Trondheim.