IMM

Da presterte jeg idiotisk nok å takke ja til å anmelde nok en konsert. Denne gangen var det Tellus Requiem, Ansur og Circus Maximus (i den rekkefølgen) som skulle stå for torturen.
Konserten ble holdt på Trondheim scene og stemningen var generelt høy allerede før første band gikk på. I den sammenheng kan jeg vel gledelig melde at metaltøser med skjørt som er hakket for kort, eyeliner og pulsvarmere er tilbake igjen. Logisk nok plasserte jeg meg høyt oppe og tittet i spenning ned på kløft… bandene som spilte.

Tellus Requiem:
Dette bandet ga meg et realt flashback idet de satte i gang. Jeg klarer ikke å riste fra meg tanken om at jeg hadde vært i samme båten som disse gutta dersom jeg hadde fortsatt å henge med de idiotene jeg gjorde på ungdomsskolen. Endeløst hørte vi på Symphony X og skrev våre egne sanger som vi øvde på i et rustent gammelt øvingslokale. Bare én av oss hadde noe å stille opp med… Han spiller enda… I retrospekt er jeg faktisk veldig glad for at jeg klipte håret og stilte meg på riktig side av drittkastingen.

Tellus Requiem gjorde en ganske god jobb på scenen. Alle kunne låtene inn og ut og de storkoste seg der oppe. Musikalsk sett er det ikke det sterkeste jeg har hørt, men innsats og driv gjorde nok for å veie opp for dette. Gitaren var det mest prominente, og fete gitarriff bandt sammen ellers ganske oppstykkete sanger.  På en eller annen måte minnet de meg faktisk om en nedtonet og mye verre versjon av Circus Maximus… Noe som er litt spesielt når man varmer opp for Circus Maximus…

Ansur:
Fra det bittelille jeg kunne høre igjennom den pågående lydstormen som var trommene; hadde Ansur mye potensiale. Gitaren var til tider helt sinnsykt funky, bassen var helt muligens ganske rå og vokalen var… Noe jeg ikke hørte særlig godt. Trommene lå aaalt for høyt i miksen og blokkerte dermed alt annet av lyd. Tror også trommisen var tidvis sloppy her og der, samt at han spilte SINNSYKT HARDT!  Skulle gjerne vært grundigere, men jeg kan bare beskrive det jeg hørte; som jo var relativt lite.

Circus Maximus:
I mine elitistiske prog-år for lenge siden fikk jeg et album av en kompis. Bandet het Circus Maximus og eide meg veggimellom.
Sekundet de gikk på scenen reiste stemningen seg igjennom taket. Circus satte standarden og viste publikum hva som er forskjellen på amatør og profesjonell.
Sitter det så sitter det, og hos Circus Maximus så sitter det. Mer enn det er det ikke å si; har du den minste affeksjon for prog så kom deg for helvete til en scene hvor Circus spiller, for de vet nemlig hvordan det gjøres. Foruten den ene ”Hei; alle sammen ta hver sin solo nå da, så kan vi demonstrere hvor flinke vi er på våre respektive instrument”.

Åh! Jeg vet forresten hvor Kim fra tv-serien Himmelblå er blitt av; han stepper for tiden inn på trommer for Circus Maximus… (Det var vel andre som la merke til dette også?)

- Roar Brattås. (Vurderer sterkt å anskaffe meg en metaltøs)