IMM

Så var tiden kommet for finalen i Wacken Metal Battle (WMB) her i Norge. I år som i fjor får vinnerne her sjansen til å opptre under årets Wacken Open Air festival. En premie som nok får buksetelt til å reise seg i de allerede så trange tettsittende lærbuksene, rundt i omkring i metal Norge. Om man skulle gå seirende ut av den internasjonale finalen vil man få blant annet få platekontrakt med Wacken Records og da en worldwide release, pluss at man blir endorsed av Washburn og Eden i et år. Visselig noe å sikle etter for band som kanskje ikke en gang har platekontrakt. (De nasjonale vinnerne for forøvrig en spesial avtale med Washburn og Eden, som jo også er temmelig ålreit)

De forskjellige delfinalene i Norge var nå vel overstått og følgende lineup var klar for finalen:
Camp Loco (Bergen),  Ørkenkjøtt (Jevnaker), Blodspor (Oslo), Zerosonic (Stavanger), ItchInside (Tromsø), og da Irr (Trondheim). Dessverre kunne ikke Zerosonic stille, og ei heller noen av de andre banda fra den delfinalen, så lineupen ble da et band mindre, og oppstarten ble utsatt med en time. Rekkefølgen ble trukket den kvelden, og første band ut var Camp Loco.

Det er jo ikke akkurat noen fordel å spille først på slike arrangementer, da folk vanligvis ikke trekker inn til byen før litt senere på kvelden. Og den effekten var jo klart merkbart da Camp Loco begynte også. Folka som var inne trakk mot scena, men fullt var det vel ikke akkurat. Camp Loco spilte smått progressiv metal, helt uten synth. Headbange faktoren var absolutt tilstede i musikken, dog ikke blant publikum. At vokalen var såpass grov som den var også godt å høre, samme med sologitar partiene, men totalt ble det en smule kjedelig.

Camp Loco avslutter med den muntre saken «Death To All Joy», hvor trommissen får vist seg fram, som forsåvidt hadde det gjort tidligere også. En god avslutning på et litt kjedelig sett.

Blodspor følger på litt senere, et band jeg hadde sett veldig fram til. Når jeg så dem på Fru Lundgreens kommenterte jeg på at det ble en smule kjedelig sammenlignet med Hell Is Repitition som de spilte med da. Etter å sjekka dem ut på Myspace derimot endret jeg litt holdning, og det var vel egentlig det som fikk meg til å se fram mot deres sett denne kvelden. Men det var dessverre ikke helt det som kom. Blodspor går på scena, og fyrer opp aggressiv hardcore for alle penga. Vokalisten er super engasjert, og med 5 folk på scena (2 gitar, 1 bass, 1 vokal 1 tromiss = 5) så ble det jo virkelig livat også. Nå har noen fler folk kommet og det hjalp på. Det sto faktisk noen å  banget under settet også, fremst ved scena.

Selv om de hadde en veldig fet opptreden, mista de mye pga lyden. Den var ikke veldig dårlig, men med såpass rask, og aggressiv musikk, så blir det fort veldig grøtete når det spilles live, om man sammenligner det med studio innspillinger. Men variasjonen i settet kom fram allikevel i de delene som hadde et treigt, nesten sludgy preg. Jeg mener allikevel at studiosinspillingene høres bedre ut. Etter da et nådeløst sett, hvor hver låt var omtrent like brutal som foregående, men kanskje med litt lite variasjon, går de av scena og vi gjøre klar for ItchInside.

Det var noen små tekniske problemer under kvelden, men ItchInside var vel de som led mest da kabelen til den ene gitaren slutta å funke allerede etter første låt. Etter noe fikling og styr kommer de i gang igjen. Andre låta starter med en utrolig fet bassintro, før den går over i aggressiv og nesten trashy heavy metal. Som forøvrig er en god beskrivelse av musikken til ItchInside.

Oppstarten var litt treg, og publikum fra forrige band var ikke fullt så livlige nå. Men om det skulle være en premie for kveldens mest sympatiske band så ville nok ItchInside vunnet den, da de takker folka fra hjembyen sin, og uthever at alle band der var vinnere, for de hadde jo kommet seg til finalen. Bandet avslutter med en låt som kanskje var kveldens aller mest engasjerende: «The Heist». Etter instruksjoner om å rope ut «This is a heist» når vokalisten løfter en knyttet neve fyrer de opp en siste heavy metal låt. Salen svarer på hver knyttede neve og det var rett og slett utrolig fett å stå i publikum der da.

Ørkenkjøtt er kveldens nest siste band, og kanskje det bandet jeg så mest frem til. Etter du har lest dette anbefaler jeg deg å stikke innom Myspacen deres og sjekke dem ut. Jeg hadde selv gjort det, og visste med at de måtte være kveldens klart særeste band. Noe de visselig var også.

Musikken kan beskrives som Opeth, med følelse av en postapocalyptisk framtid, som Fallout kanskje, men med mer ørken. En stil preget av uvisshet og den utrolig varierte vokalen. Noen deler hadde helt vanlig clean vokal, noen hadde growling, noen steder sto han å messet som en prest i kirka, andre ganger hørtes han ut som en radiostemme, og i tillegg hadde de en ekstra growler med i blant. Musikken var som Opeth veldig progressiv, og med et dødsmetallisk preg på stedene som ikke var stillere. Det var rolig og fortellende, og det skapte en flytende stemning det var vanskelig å helt få tak på.

Noen deler var såpass rolige, at publikum overdøvet dem. Dette er en uheldig effekt synes jeg, en del av musikken blir jo da ignorert, og blir gjort uhørbart for de som prøver å høre på. Ørkenkjøtt så ikke ut til bry seg, og opprettholdt et bra og sært sett gjennom hele deres framførelse den kvelden. At de hadde et session-medlem på trommer er også temmelig imponerende.

Irr er kveldens siste band, og har med da to fordeler før de går på. Den første er at det nå er såpass sent på kvelden at trønderne har trukket til byen, (klokka var nærmere ett) og den andre er at de spiller på hjemmebane. Den hjemmebane-effekten var klart merkbart til det punktet hvor det nesten var litt flaut. Jeg mener, de andre bandene måtte be folk trekke nærmere scena, mens da Irr blir annonsert jubles det, og publikum roper ut navnet flere ganger før de går på. Mye av jobben med å engasjere publikum var allerede gjort for dem.

Dette fører jo da et klart forventningspress også, som jo ingen av de andre banda hadde på samme måten. Spørsmålet ble da om Irr klarte å leve opp til, og fortjene, den jubelen de allerede hadde fått før de gikk på?

Svaret på det var vel ganske klart ja. Etter å ha rigget scena går bandet av igjen, og kort etter slår en drønnende og hviskende intro gjennom salen. Igjen jubles det. Irr ankommer, med hakke,  gruve lys og røkelse, og full gruve-setup. Når de begynner å spille er det klart fra første låt at de ikke var der for å bare å ha et sett. Irr hadde et show, et lite konsept egentlig, som de gjennomførte. Som de sa selv «Vi er Irr, velkommen til gruva». Og fra den gruva grov de opp flere brutale og eksperimentelle spor, som alle ble godt motatt av publikum. Alt klaffa denne kvelden, ingen ting slo feil for dem, det var en konge konsert.

Showet tok i bruk ekstra lydeffekter, og de var også eneste bandet som tok i bruk strobelys. Den gjennomførtheten i framførelsen var ulikt noen av de andre, og det var en fryd å se. Introen spilles igjen, og Irr går av, uten å si et ord. Det var også en del av showet.

Etter at Irr går av samles juryen for å felle sin dom. Å si at jeg ventet i spenning ville være en overdrivelse, at vinnerne ble Irr kom ikke som noen overraskelse på noen der tror jeg. Bortsett fra de som buet når Irr ble utropt da, som jo er en helt usmakelig oppførsel. Som premie der og da får Irr gå på igjen og spille noen låter til, en ekstra godbit de fleste i publikum tok godt imot, og en god avslutning på en variert metal kveld. Irr gikk seirende ut, og vi vil gratulere dem så mye, og ønske dem lykke til under Wacken Open Air!