IMM

En minibuss tar oss med ut til Utsikten, hotellet som flere av artistene under årets Norway Rock bodde på, og hvor pressekonferansen med Manowar og HolyHell skulle være. Vi ankommer, og blir etter kort tid geleidet inn, strippet for alt av kameraer og plassert i en liten og intim konferansesal. Etter kort tids venting trer Joey DeMaio inn, med HolyHell (minus tromissen Rhino), og starter med litt informasjon.
-Mitt liv er en åpen bok, og jeg vet at dere som journalister ikke har muligheten til å gjøre jobben deres uten de rette verktøyene, så spør om det dere vil.

Og selv om jeg og resten av pressen fikk stilt flere spennende spørsmål, var nesten det mest interessante det DeMaio fortalte i introduksjonen, at de etter et langt opphold endelig var i Norge igjen, og at det ikke bare var hovedsaklig takket være fansen, men også de lokale promoterne og arrangørene. Ofte dro han inn nettopp dette, at her i Kvinesdal hadde de funnet en gruppe mennesker som var villig til å putte pengene i bra utstyr i form av lyd og lys for å gi fansen en god opplevelse, i stedet for i sin egen lomme.

Man trenger ikke å ha fulgt mye med Manowar for å legge merke til en gjennomgående fascinasjon for barbarer, da ofte vikinger, og norrøn mytologi. Dette var hovedtemaet for den forrige skiva ”Gods Of War” og vil også være det i neste skive, ”Hammer Of The Gods”. Hans kommentar til dette var at dette var en fascinasjon han hadde hatt siden han var ung, og at vikingene hadde positive menneskelige verdier.
- For eksempel så skulle man som gjest alltid gi mer enn man tar med. De hadde mange verdier basert på godhet, og disse har vært med på å forme livet mitt.

Nærværet til Joey DeMaio kan ikke forbigås i stillhet. Han er en person som automatisk har alles oppmerksomhet, og svarene han gav var alltid utbroderte, gjennomtenkte og fylt med respekt for fansen, og for journalistene. Noen av spørsmålene fikk meg til å reagere litt, og jeg undret på hvorfor intervjueren hadde valgt å spørre om akkurat det, men ingen fikk noe annet enn respekt tilbake fra ham. At vi ikke hadde noen kameraer der inne var jo selvfølgelig litt trist, men som han sa selv så var det ikke dette her vi skulle ta bilder av. Bilder av Manowar ville det bli tid til live senere på kvelden, og bilder av meg slik er det bare mamma som vil ha, kommenterte han. Det var i og for seg greit nok, selv om jeg tror de fleste der inne nok ville ha tatt noen bilder der og da, om det var mulighet for det.

Engasjementet bassisten har for både bandet sitt og fansen, lager et bilde av en mann som er preget av gjennomtenkte valg og en god sans for både business og kvalitet. En stund levde han det standardiserte rock’n’roll-livet, men kvaliteten på Manowar sine produkter sank og slik kunne det ikke være. Så han tok valget, og bestemte seg for å overse detaljene selv, noe alle på campen fikk merke personlig da hele bandet var samlet for å teste lyden om morgenen. Hele deler av sanger ble spilt med såpass kvalitet at folk lurte på om det var opptak. Bare ved å ha en slik kontroll over de assosierte produktene til Manowar, det vil si livemusikken, opptakene, t-skjortene, og platene, vil det ha den kvaliteten han krever, og som fansen fortjener.

Det ble også min tur. Mitt spørsmål var følgende: Hva driver deg til å lage hver utgivelse større enn den forrige? Jeg velger å la svaret stå på engelsk da det på denne måten er mye mer beskrivende av mannen bak det.
-  «Probably because the day I die, all of my enemies are gonna drink and celebrate like I do when I see one of my enemies die, so I keep going just to make sure I give everything I got till I finally drop dead, so that somebody can say: this guy truly did everything he could for the fans”

Han fortsatte videre etter dette korte utdraget også, og som til alle andre spørsmålene denne dagen, hadde han mye å si. Her påpekte han at han ville vise at man ikke må være en ”asskisser” for å få oppfylt drømmene sine, som også er noe man finner igjen i mange av Manowar sine tekster. Igjen dro han også inn fansen da han forklarte at hans grense gikk nettopp der: at han heller ville dø enn å se fansen ble urettferdig behandlet.

Etter dette fulgte noen få spørsmål til HolyHell som ubønnhørlig vil bli dekket i neste artikkel fra festivalen, med et kort intervju av bandet. 

Så har den festivalens største dag vært. Manowar har forlatt Kvinesdal. Det slår meg da at det kanskje kunne vært greit å få høre fra noen andre hvordan konserten var, og hvordan festivalen ellers har vært. Vi får fort tak i Rune Tønder, en Manowarrior, og jeg skribler sammen noen spørsmål. Her er hans syn på Manowar, festivalen og de andre bandene. Intervjuet er gjort dagen etter Manowar sin opptreden.

IMM: Er du en immortal eller manowarrior?
-Absolutt en Manowarrior.

IMM: Hvor lenge har du likt Manowar?
-Jeg hørte Kings Of Metal da jeg var tolv år, og fra da av var det gjort.

IMM: Har du sett dem før?
-Nei, aldri.

IMM: Hvordan var konserten igår?
-Det er et ord som jeg bruker i alle sammenhenger med denne konserten nå, det er et ord som kan beskrive denne konserten, og det er episk. Det er det eneste ordet som virkelig beskriver hvordan dette har vært.

IMM: Hva synes du om HolyHell da, det bandet som har vært med Manowar på en runde med turneer nå?
-Helt ærlig så syntes jeg at HolyHell ikke levde opp til den standarden de (red. Manowar) hadde. HolyHell er jo et biprodukt av Manowar. HolyHell's rolle og den posisjonen de har fått nå, merker du at de har fått fordi de har det produsent forholdet til Joey (red. Demaio). Helt ærlig syntes jeg HolyHell skuffa.

IMM: Og om festivalen ellers?
-Festival er en slags utopisme, det er sosialisme på det at alle her kommer for å ha det kjekt. Alle her er samla med et felles formål, og det er en tilhørighet. Det er derfor jeg tror folk liker å komme til festivaler, det har et felles formål om å nyte musikk og ikke minst bli kjent med nye folk. Det er virkelig de store faktorene i festivaler.

IMM: Er det noen andre band her du har lyst til å se?
-Absolutt. Jeg har sett Satyricon to ganger før, men Satyricon konserten den var virkelig god. Jeg forstår at Satyr har vokst, at han har modnet fra det han gjorde tidligere. Han er blitt mer kommersiell. Men han er perfeksjonist og han driver musikken til nye høyder. Og det han gjorde igår var helt vanvittig. Han er ikke en du ser så ofte på norske festivaler, så han er med og krydrer festivalen og gjør den mer spesiell. Ellers må jeg si at Arch Enemy på torsdag var sinnsykt bra, hu dama der altså. Du så bare at hodet hennes ble blodsprengt, hun ga så mye. Arch Enemy har vært absolutt den største overraskelsen.

IMM: Hva med In Flames sitt fyrverkeri?
-Magisk, absolutt magisk. Jeg hadde ikke forventa det i det hele tatt. Å se sånn pyrotech som det der, er med å krydre opplevelsen enda mer, og In Flames. Ja, du kommer med store forventninger, og In Flames leverer varene. Det pyrotekniske showet var med på å ta opplevelsen til nye høyder så det var kjempebra.

Vi takker Rune for at han gadd å stille opp, og vender tilbake til de konsertene som var igjen på festivalens siste dag.

Flere omtaler, intervjuer og bildegalleri