IMM
Icon Music Mag
RaumaRock 09
RaumaRock 09 var nok den aller beste Raumarock-festivalen som noen gang har vært arrangert, i hvert fall om vi skal ta bandnavnene på plakaten, surprise-gigen, stemningen og Øresus-konkurransen i betraktning. Opplevelsen av fjord og fjell blandet med rock, metal og pop kunne nok ikke blitt bedre enn det ble på Åndalsnes. Værgudene fikk også vist nesten hele spekteret av hva de hadde å by på, fra strålende sol til høljeregn. Selvom det bli litt vått, kom publikum og laget god stemning. Nedenfor kan du se omtale og bildegalleri fra hver eneste konsert som var inne på festivalområdet under Raumarock 09. Velbekomme!
Linker til omtale og bildegalleri:
Dag 1
BIGBANG
SUGAR KANE (øresus)
I WAS A KING
MELLIFLUOUS LUNACY (øresus)
HARRYS GYM
THE PROMDATES (øresus)
SKAMBANKT
TWILIGHT ARISE (øresus)
ENSLAVED
JACK DALTON (øresus)
SURPRISE GIG: KAIZERS ORCHESTRA!
MOTORPSYCHO
Dag 2
INGRID OLAVA
PAPERBOYS
EL CUERO
DDR
DON JUAN DRACULA
CC COWBOYS
TWILIGHT ARISE
TOMMY TOKYO AND THE STARVING FOR MY GRAVY
THÄSTRÖM
VALENTOURETTES
SUPERFAMILY
BIGBANG
| Bigbang var et av de siste bandene som ble offentliggjort at skulle spille på Raumarock i år. Gleden var dermed stor da de fikk starte festivalen på kaia i Åndalsnes. Øystein Greni og Co. trøkker til fra start med sin rock spedd med tung groove og litt soul. Bandet spilte på nettopp denne festivalen for to år siden, og da jeg så dem da syns jeg det var helt greit, ikke superbra, heller ikke superdårlig. Årets konsert var i hvertfall mye mer spennende. «Gjennom min farmors solbriller ser det veldig bra ut», roper Greni ut til publikummet som reagerer i applaus. For det var nok flere fans blant publikummet denne tidlige ettermiddagen, det kunne man merke på allsangen. Under hele konserten ser man at Bigbang er spillesugen og de nyter scenetilværelsen til tusen. Bigbang har mange bra låter utenom mest kjente hitene også, for eksempel låta «I don`t wanna» hvor trommene høres ut som tatt fra et gammelt Casio-keyboard. Kjempekult. Ellers kom hitene som perler på en snor og publikum fikk høre blant annet «Wild Bird» og «Girl in Oslo». Jeg tror og kan egentlig konkludere med at konserten til Bigbang var en vitamininnsprøytning for både band og publikum. Alle har godt av å se dette bandet live. | Dato: Fredag 07.08.09 |
SUGAR KANE (øresus)
| Dato: Fredag 07.08.09 | Sugar Kane hadde gått inn for et annet band i konkurransen Øresus. Sugar Kane var ikke helt den sjangeren jeg liker så veldig godt. Popsoul blir for meg litt for kjedelig, men Sugar Kane var slettes ikke dårlig. Sett fra et objektivt syn så sang vokalisten ekstremt bra og om man lukket øynene så kunne man nesten tro at det var Aretha Franklin selv som sto der å sang. Så bra var det altså. Hele bandet er engasjerte og det er bra i en slik konkurranse. Det gjelder å se bra ut, spille bra og få bra respons fra publikum. Dette klarte Sugar Kane veldig bra, men som sagt så var ikke dette helt min smak, men anbefales for fans av sjangeren å sjekke ut. |
I WAS A KING
| I Was a King er et band som jeg har hørt om, men som aldri har dristet meg til å høre på. Det er et seksmannsband som spiller gitarrock som er behagelig å høre på. Under konserten med dem spurte jeg meg selv litt hvorfor de har med seg tre gitarister da de sikkert ikke hadde hørt så mye annerledes med to, men smak er behag. De fremfører et knippe låter som kan kategoriseres som bra og et knippe som lignet på hverandre litt mye, slik at det ble vanskelig å skille dem fra hverandre. De gode låtene skiller seg ut med enten å ha jentevokal eller at de har et voldsomt bra trøkk. Den mannlige vokalen er jeg ikke like begeistret for, den kunne vært litt mer røff. Selvom over halvparten av settet var bra, syns jeg at konserten ble litt for anonym. | Dato: Fredag 07.08.09 |
MELLIFLUOUS LUNACY (øresus)
Dato: Fredag 07.08.09 | Med sminke, glitter og stas sto plutselig jentebandet med det så vanskelige navnet Mellifluous Lunacy på scenen. Bandet setter fort i gang med melodiøs hardrock med energi. De tipper litt over i melodiøs metal innimellom, men man kan si de holder en fot i begge leirer. Bandet utstråler veldig bra og de har låter som fenger. Men, de mangler gitarsoloer. Foruten om det så syns jeg de var råbra. De hadde også en låt med «Over the hills and faraway»-rytme som førte dem litt over i folkemusikken. Lignet litt på bandet Bergtatt nettopp da. Jeg ser fram til å høre mer fra Mellifluous Lunacy i fremtiden. |
HARRYS GYM
Etter litt lydproblemer under første låt fikk Harrys Gym opp dampen og gjorde et set bestående av vakre, stemningsfulle og fengende synthpowerpoprock-låter. For det var vanskelig å sette noen spesiell sjanger på dem. Bør sjekkes ut for de som ikke er fans allerede. | Dato: Fredag 07.08.09 |
THE PROMDATES (øresus)
| Dato: Fredag 07.08.09 | Gladpunk, ny-punk, skate-punk, high school-punk, kjært barn har mange navn. Desverre så ville nok ikke jeg hatt dette barnet i min cd-hylle. Låtene er like og har samme oppskrift hele tiden, noe som ikke er så veldig overraskende innenfor sjangeren. The Promdates ble litt som den ikke så fullvoksne lillebroren til NOFX og Millencolin. Fans av sjangeren vil nok si at dette var bra, men av det jeg hørte så ble jeg ikke særlig imponert. Engasjementet på scenen skulle det ikke stå på, da de gjorde morsomme sprell hele tiden, veldig likt Tom & Jerry i tegnefilmen egentlig. Herved stiftet en ny punk-sjanger: Tom & Jerry Punk. |
SKAMBANKT
| Med lovord fra vokalisten i begynnelsen av settet om at de skulle gjøre en mye bedre konsert enn sist de var på Raumarock innfridde Skambankt ikke helt det målet. Det ble like bra som sist. Med låter som «Skambankt», «Dynasti» og «Oh Desverre» satte de standarden og publikum var med å sang fra første til siste låt, og det er ikke verst for et band som kun har gitt ut tre full-lengdere. Det forteller bare hvor bra dette bandet faktisk er. Låta «Malin» roet det hele litt ned slik at publikum kunne få forberede seg til neste allsanglåt. Stemningen var veldig bra og derfor gjør bandet det veldig bra også. En jente med nylaget Skambankt-tatovering ble tatt opp på scena og fikk telle i gang neste låt. Skambankt gjør det veldig bra og et av høydepunktene var «Stormkast #1» som jeg syns ligner litt på Iron Maidens «Running Free». Skambankt er et av de bandene i Norges land som fenger mest. | Dato: Fredag 07.08.09 |
TWILIGHT ARISE (øresus)
Dato: Fredag 07.08.09 | Med klare likheter til tysk powermetal og NWOBHM sperret Twilight Arise øynene opp på samtlige oppmøtte utenfor den lille scenen der Øresus-konkurransen ble holdt. Konsertopplevelsen var som å bli sendt tilbake til slutten av 1980-tallet da denne sjangeren var på sitt høyeste. Bandet beviser at ungdommelighet og gammel heavy metal er en oppnåelig kombinasjon. Gutta i bandet har knapt fyllt 17-18 år, men fremstår som profesjonelle både i musikalitet og scenefremførelse. Og ikke minst trommisen som nesten er overkompetent til å spille i en slik sjanger. Det er ikke store karen som sitter bak der, men jeg må si at han snart kan hamle opp med de mest kjente trommisene innen heavy metal. Bandet høres veldig ferdige ut og jeg vet at dette kan bli veldig bra om de fortsetter på samme veg. Bandet var også de som gikk seirende ut av Øresus-konkurransen, og fikk spille på storscenen på dag 2. |
Enslaved
| Enslaved er et band jeg vet mange liker, men jeg tror nok ikke festivalpublikummet på Raumarocken var den harde kjernen av fansen. Publikummet som var kommet var av alle karakterer og selvom det sto et par metalheads her og der, besto publikummet mest av folk som var ganske sjangernøytral, i klesstilen hvertfall. Blackmetal og vikinger kommer helt naturlig i samme ordlag som norske fjorder og fjell. Derfor var Åndalsnes i foten av Romsdalen et ypperlig sted for å få høre slik musikk. Enslaved er mektige, ikke bare har de fått gode kritikker for skivene de har gjort, men musikken er også veldig mektig og krever litt av lytteren. For min egen del har jeg tidligere sagt i en anmeldelse av skiva Vertebrae at de låter litt monotont og kjedelig, jeg står for det enda. Det blir ikke bedre når publikummet også var litt tamme under konserten. «Isa» og «Allfadr Odin» ble høydepunktene mine under denne konserten, det var også to av låtene jeg liker av Enslaved fra før av. | Dato: Fredag 07.08.09 |
JACK DALTON (øresus)
Dato: Fredag 07.08.09 | Trondheimske Jack Dalton gledet mange med sin energiske og aggressive rock. Dette er et band som sammen får fram en helhet, et uttrykk som låter veldig godt. I tillegg var lyden veldig bra under konserten. Alle i bandet var veldig engasjerte og det smitter veldig fort over på et publikum som kanskje ikke har hørt om bandet fra før. Intensiteten førte bandet videre sang etter sang og på et tidspunkt under konserten syns jeg det liknet litt på Blood Brothers, uten å dra den sammenligningen for langt. Som med Twilight Arise, var også trommisen i dette bandet veldig god. |
Surprise Gig: KAIZERS ORCHESTRA
| Det er morro når festivaler går så langt for å markedsføre seg selv, at de har et hemmelig band på programmet og folk får ikke vite om hvem som skal spille før de står på scenen. Man kunne med en gang se hvem som skulle spille når scenekulissene til Kaizers Orchestra ble rigget opp før konserten. Derfor var det egentlig litt artig at konferansier Thomas Feldberg (WE) spurte om publikum om de var spente for å vite hvem som skulle spille. Vi var jo ikke blinde. Kaizers Orchestra ble det altså. Som i fjor ble det servert mye bra fra Stavanger-bandet, og i år hadde de også værgudene på sin side. Jeg ser for meg Kaizers Orchestra som et gammelt landeveisreisende tivolisirkus med sans for musikk. De sparer ikke på kruttet når de først holder en konsert. Oljefat, hjulfelger og mye annet rart fikk gjennomgå denne kvelden også. Disse rekvisittene var nesten som et krydder som gjorde sausen god. Men det er ikke til å stikke under en stol at det er de låtene fra de to første albumene som får opp stemningen, selv om mye av det senere også er like bra. Stemningen var kanskje en smule bedre under Kaizers Orchestra enn de andre bandene denne dagen. Det tar helt av når bandet setter i gang med «Resistansen», denne gangen i swingversjon som låt helt fantastisk bra. | Dato: Fredag 07.08.09 |
MOTORPSYCHO
| Dato: Fredag 07.08.09 | Motorpsycho hadde jeg faktisk aldri hørt på før, noe jeg etter konserten på Raumarock 09 angrer på. Drivende rock med influenser fra metal, progrock, klassisk rock og mye annen rock pleier som regel å fenge meg veldig. Det gjør Motorpsycho med glans denne natta. Med lengre låter enn det gjennomsnittlige rockeband, finnes det mye kult i musikken til Motorpsycho. Det er fengende, variert og til tider veldig jazzet. Det er morro når det bygger seg opp til nye klimakser hele tiden. Motorpsycho burde nok jeg ha sjekket ut for lenge siden, men det er jo greit å begynne med en konsert. |
INGRID OLAVA
| Rolig musikk fra Ingrid Olava var nok en perfekt start på dag 2 under årets RaumaRock. Ikke bare leverte hun sine låter, men hun var mektig imponert over konsertstedet og hun syntes at naturen rundt Åndalsnes var så fin at det nesten så litt fake ut. Man fikk blant annet høre ”Only just be gone” og “Back to love”, men jeg syns ikke hun passet så godt inn på den store scenen. Ingrid Olava spiller musikk som passer på en mye mindre scene, en mer intim scene hvor publikummet får den rette stemningen av musikken. Det synes jeg manglet litt av under hennes konsert på Raumarock. Men en festival er dog en festival, og alle kan ikke bli fornøyde. Hun fikk applaus og publikum så ut til å kose seg. Ingrid Olava innfridde desverre ikke publikums ønske om ekstranummer. | Dato: Lørdag 08.08.09 |
PAPERBOYS
Dato: Lørdag 08.08.09 | Paperboys ble utsatt en halvtime fordi to av paperboysene ikke hadde ankommet i tide. De to kom etterhvert i et sjøfly, som forøvrig sirklet rundt og rundt i lufta 10 minutter før det etterhvert klarte å lande. Spillelisten til Paperboys ble da forkortet og lydsjekken kuttet ut. Under den første låta ble det mye justeringer og konserten ble i grunn veldig amputert på grunn av det. Publikummet gledet seg over det som ble fremført. ”Barcelona” og ”Lonesome Traveller” var de låtene som skapte stemning og jeg må innrømme at det er melodier som fort setter seg på hjernen og som jeg enda går og nynner på. Morsomt var det å høre hiphop live med instrumenter også. Det er mye bedre enn forskjellige grupper som synger oppå en beat hele tiden. |
EL CUERO
| En sang starter å spille over høytalerne før El Cuero kommer på scenen. Fra første låt ble det spilt tyngre sørstatsrock, eller tung country. Med mye vrikking og engasjement på scenen smittet dette over på det oppmøtte publikummet. El Cuero leverer en solid fremførelse og de har musikk som fenger bra. Man blir stående å digge musikken under hele konserten, i hvert fall på de låtene som hadde fart i seg. Låta ”A glimmer of hope” ble min favoritt under konserten. Vokalist Brynjar Takle Ohr har en enormt bra stemme som passer El Cuero ganske godt. Dette var med andre ord en knallsterk konsert! | Dato: Lørdag 08.08.09 |
DDR
Dato: Lørdag 08.08.09 | DDR er et band som består av Atle Antonsen, Johan Golden og Berit Boman med band. Raumarock har etter hvert fått en tradisjon i å booke et humorband til festivalen årlig. I år var det altså DDR. Helt enkelt forklart spiller DDR coverversjoner av norske sanger på tysk, men det er så mye mer enn det. Under deres konsert ble det gitt beskjed fra scenen om hva som skulle skje hele tiden. Bandet oppførte seg om de var i det gamle øst-Tyskland og klisjèene kom som perler på en rad. Med tyske versjoner av de kjente DDE-låtene ”Det går likar no”, ”Rompa mi” og ”Rai Rai” ble de nok publikums favorittpartyband denne dagen. Og om dette ikke var nok ble fjellvettreglene på tysk fremført med enorm innlevelse fra Golden, Antonsen og ikke minst Berit Boman som var pinup-dame for anledningen. Hun var nemlig utkledd med et utfordrende lakk-kostyme. Det sto heller ikke på sex-referansene på scenen. DDR er gal underholdning fremført av gale folk. |
DON JUAN DRACULA
| Antrukket i hvitt kom Don Juan Dracula ut på scenen for å lage liv. Det gjorde de også, og selvom jeg kun har hørt en låt av bandet tidligere, klarte de å overbevise meg med sin fengende elektropoprock med catchy melodier og refreng. Det ble som en reise tilbake til 80-tallet og jeg tror nok bandet har hørt litt på Pet Shop Boys og den type musikk. For Don Juan Dracula har mye tilfelles med disse. | Dato: Lørdag 08.08.09 |
CC COWBOYS
Dato: Lørdag 08.08.09 | Etter vampyr-elektroen til Don Juan Dracula var det CC Cowboys som skulle komme å ta oss. For de starter konserten sin med den fengende låta ”Nå kommer jeg og tar deg”. Det ble på en måte for å sjekke stemningen hos publikummet på. Og den stemningen ble høy ettersom folk begynte å komme og det ble trangere om plassene. CC Cowboys har låter som hele tiden preges av høy allsangfaktor uten unntak. Lyden er også kjempebra denne dagen.
Selvom det kom litt smådrypp fra himmelen enda, gjorde det ikke så mye. CC Cowboys hadde låtene og jeg tror ikke publikum brydde seg noe særlig om hva som kom fra oven da. Med ”Tigergutt”, ”Vill, Vakker og Våt”, ”Kanskje Du Behøver Noen” og mange andre låter leverte CC Cowboys stort og det var rett og slett ingenting som gjorde konsertopplevelsen dårligere. Avslutningen med ekstranummeret ”Harry” var til å få frysninger av, rett og slett magisk. Publikum hoppet opp og ned, sang med og det hele var en fryd å oppleve. |
TWILIGHT ARISE
| Dette bandet var altså det bandet som trakk det lengste strået i Øresus-konkurransen dagen før. Ikke det at bandet spiller noe særlig original og nytenkende musikk, for det er rett og slett reinspikka melodisk metall som kommer buldrende ut av høytalerne, og det er jo vel og bra det. At de skulle gjøre en like bra fremførelse på dag 2 hadde jeg mine tvil om siden scenen er mye større, flere publikummere og et press på seg for å bevise at gårsdagens konsert ikke var et enkelttilfelle. Jeg syns jaggu de kosa seg der oppe på scena jeg, de var i hvert fall ikke rette for å utfolde seg. Musikken var den samme som under Øresus-konkurransen som du kan lese om her | Dato: Lørdag 08.08.09 |
TOMMY TOKYO AND THE STARVING FOR MY GRAVY
Dato: Lørdag 08.08.09 | Kontrollert galskap, system i rotet, kyllingrock eller bare ren surrealistisk utfoldelse, er ord jeg bruker for å beskrive Tommy Tokyo (and Starving for my gravy) sin konsert denne lørdagen. Om du spør meg om jeg likte det jeg hørte, må jeg nok si nei. Jeg liker sprøe ting, men Tommy Tokyo var for meg litt i sprøeste laget. Galskapen som ble fremført virket litt for regissert ut for at jeg skulle bli overbevist. Da musikken heller ikke er nede i min favorittmilkshake, da blir det mindre grunner for å rose bandet opp i skyene. Jeg registrerer at publikumet gir god stemning under hele konserten og at de likte hva som foregikk oppe på scena, men om det har noe med den stadig økende alkoholprosenten eller ikke, er ikke opp til meg å bedømme. Jeg syns konserten var like spiselig som gummikyllingen som hang på mikrofonstativet, det vil si lite spiselig. |
THÄSTRÖM
Joakim Thäström er en artist som mange kjenner til fra Ebba Grön og Imperiet på 1970 og 1980-tallet. Mannen har også en solid solokarriere i tillegg pluss flere andre bandprosjekter. Jeg må bare innrømme at det eneste jeg har hørt av mannen før er et par album av Imperiet som aldri slo helt an. Konserten Thäström gjorde på Raumarock gjorde det motsatte, nemlig å slå veldig godt an hos både meg og resten av publikum. Det synges på svensk i denne småpsykedeliske nerverocken og mye av det er stemningsbasert og mye av det er nærmere kaotisk. Det er ikke tvil om at bandet satser på et massivt og variert sound for å imponere, men det er nok når man går i dybden i tekstene man virkelig finner de store gullfunnene. Jeg må si jeg ble imponert over det de gjorde, selv om det er en sjanger jeg ikke er godt bevandret i. | Dato: Lørdag 08.08.09 |
VALENTOURETTES
Dato: Lørdag 08.08.09 | Joakim Nilssen er en artist som ikke lever lenger, men låtene hans lever i beste velgående ute hos det norske folk og hos Valentourettes. Valentourettes er et band sammensatt av medlemmer fra bandene til Jokke, Valentinerne og Tourettes. Det spilles kun Jokke-covers, noe som slo veldig godt an utenfor den lille scenen på Raumarock. Vokalist Tarjei Fosshaug synger ikke veldig ulikt slik Jokke selv gjorde det, og om man lukket øynene så tror jeg mange hadde tatt feil når de skulle prøve å gjette på stemmen hvem som var hvem. Petter Baarlie på gitar var også i storform der han hoppet rundt med gitaren sin. Det ble spøkt mye mellom låtene med bassist Petter Pogo og trommis Kula. Bandet hadde med låter som blant annet ”Paranoid”, ”Hvis jeg var deg”, ”To fulle menn” ”Her kommer vinteren” og allsangsmagneten ”Øl”. Det var desidert det bandet som trakk mest publikum på den lille scena under festivalen og stemningen som var slo alle de andre konsertene samme hvilken scene og band. Konklusjon: DET VAR GØY! |
SUPERFAMILY
| Superfamily er et band som står på for å skape den beste konsertfølelsen hos publikum. Med sin superglade synthpop med helt klare referanser til 80-tallet gjør de en helt grei konsert på festivalen. Jeg ble ikke mektig imponert. Personlig synes jeg ikke så veldig om falsetten til vokalist Steven Wilson, er i grunn ikke fan av den type stemme i det hele tatt. Stemningen ute hos publikummet var bra, men jeg tror mange bare var der for å ha sett det siste bandet for å så gå i teltet for å legge seg etterpå. Man kunne merke på mange at de var trøtte etter to dager med festival. Artisteriet til Superfamily og Steven Wilson som et band var bra og de viste et engasjement både i og utenom låtene under store deler av konserten. Desverre fikk jeg ikke med meg de siste låtene i settet, da jeg måtte vende snuten hjemover. | Dato: Lørdag 08.08.09 |
Nye bilder
Kommende konserter:
Siste forumpost:
Samarbeidspartnere:
